Kl. 19:30 brakte det løs med oppvarmingsbandet The Ceasars (noen svenske folk med "Jerk it Out") som faktisk var ganske flinke. Ca. en halv time etter at bandet var ferdig, var det tid for Oasis. Forventningene var høye, i likhet med temperaturen, som ikke ble noe lavere av at folk røyket og at man ikke fikk lagt fra seg jakka.
Det beste med konserten var reportoaret, til tross for at jeg ikke kunne halvparten av sangen. Det dårligste, må jeg si, var innlevelsen! For det at man faktisk kan stå på scenen og tro at man er så stor at man ikke trenger å gjøre noe annet å stå der... og selvfølgelig synge, er rimelig innbilsk. Joda, folk hoppet og viste sin etusiasme på begynnelsen av sangene (jeg måtte unnga flere albuer og fingre), men energien forsvant på mange av dem mot slutten. Liam Gallagher (vokalisten) tok seg friheten til å snu seg med ryggen til publikum for å drikke vann ved flere anledninger før han ganske likegyldig, gikk av scenen, da hans kjære bror Noel sang. Det største engasjamentet han i det hele tatt viste var nok da han tok frem sin beryktede tamburin, gikk bort til mikrofonen, slo på den en eneste gang, puttet den i munnen, og stod skremmende lenge og bare stirret utover salen, før han til slutt tok tamburinen ut av munnen og la den på mikrofonen. Rart...
Opp gjennom årene har Oasis laget mange gode sanger, og Dig Out Your Soul er virkelig et av de råeste CD'ene, men trenger de virkelig å være så høy på pæra for det? Å snakke stygt om alle artister de blir sammenliknet med hjelper ikke akkurat heller. Konserten var bra den, fordi de hadde et bra reportoar... Likevel var det ikke noen direkte Oase, jeg tror fortsatt de kunne gjort mye mer ut av det!
Det er bare en ting, for jeg har ikke begynt å lese bøkene enda; skal jeg lese bøkene først eller se filmen og eventuelt bli drit skuffa i forhold til hvordan jeg har sett alt for meg utifra boka? Det er nemlig slik at mange av de som har sett filmen og anbefaler den, ikke har lest boka og omvendt.
Jeg må si at det er imponerende at jeg har klart å komme så langt på vei. Mang en gang, har jeg hatt prøvd å opprettholde dagbøker, uansett om det var reisedagbok eller vanlig dagbok. Og irriterende mange skrivebøker på rommet mitt er fylt ut med bare et par sider her og der. For det er ikke fryktelig gøy å oppsummere hva man har gjort i løpet av en dag, i en liten bok, med blyant og viskelær, rett før man skal legge seg. I hvert fall ikke for meg. Jeg tror det faktisk har kommet til det punktet at hvis jeg limer alle sidene inn i én bok, blir den full. Men selvfølgelig, alle som liker å holde dagbok får kose seg de. (Det er bevist at det forbedrer hukommelsen på langsikt;)
