Røyksopp er ikke bare giftig...

Junior, heter det nye albumet til den geniale elektronika gruppen. Senior, heter den andre delen som kommer til slutten av året. Bare 8 mnd. mellom og dette er den korteste perioden mellom to album de har hatt før. De har vært aktive siden 1998, da de debuterte med Melody A.M i 2001. Hvis det ikke er nok hinting, kan jeg avsløre at det er Röyksopp jeg referer til...

Helt siden barndommen, da "Eple" ble spilt på alle Norges radiokanaler, har jeg hatt ørene oppe for dem før jeg virkelig begynte å like dem i 2005 med utgivelsen av sin andre CD, The Understanding.

Det er vanskelig å beskrive, men det er som om hver av sangene de lager har sin egen atmosfære av elektroniske eksperiment, tempo og én lyd som skiller seg ut og, enkelte ganger, til og med definerer hele sangen. Dessuten har de hatt store, vokale samarbeidspartnere som Kate Havnevik (The Understanding), Karin Dreijer Andersson (The Understanding og Junior), Robyn, Anneli Drecker og Lykke Li (Junior).

En god grunn til å glede seg til slutten av året. Men til da skal jeg glede meg over albumet som jeg allerde har og, muligens, til 15. august Øya 09.

Ha-ha-ha ho-ho-ho he-he-he *kjempe morsomt*

Hvor ofte er det egentlig vi ler av ting som vi synes er oppriktig morsomme?

Det er litt ille å si det, men faktumet er at latter ofte produseres av ren høflighet. F. eks; Når man hører på en historie som noen forteller i sin største entusiasme, er det vanlig å presse frem litt latter for å være hyggelig. Akkurat som man får et slags clue som sier "le!" det øyeblikket man skjønner at personen mener historien å være morsom, eller når han/hun kommer med punch-linen på slutten.

Det er jo også slik at noen har en spesiell gave for å være morsomme også når de mener det. Ellers ville komikerne vært fordømt (ikke at det finnes så fryk-te-lig mange gode komikere heller).

Personlig synes jeg folk ikke så ofte er morsomme når de virkelig prøver, tvert imot får jeg den beste latteren på bekostning av de som er ufrivillig morsomme.


Latter er en merkelig ting i grunn. Man kan også le for å dekke over flaue situasjoner, eller holde tilbake latter for å være frekk og få noen til å føle seg ille til mote. Et rart fenomen...

Når poenget forsvinner

Hva er fordelen med å dra ut på middag med en stor gruppe venner?

- Man kommer seg endelig ut. Det er koselig.
- For en kveld glemmer man stress (med mindre man går ut med den typen mennesker som liker å snakke om skolen osv).Man blir veldig mett.

Hva er ulempen med å planlegge å dra ut på middag med en stor gruppe venner?
- Man bruker mye tid og krefter på å bestemme en dag/tid som passer.
- Det er vanskelig å finne et sted som alle vil spise.
- Plutselig er det noen som ikke kan komme, datoen må endres.
- På den nye datoen, kan den ene som ikke kunne først, men det er to andre som ikke kan.
- Enda en ny dato blir satt, men det er fortsatt en annen person som ikke kan komme.
- Nå har man endret dato så mange ganger at man bare må ta det siste forslaget, den ene personen som da ikke kan komme blir fornærmet fordi han/hun tenker at de andre som ikke kunne komme blir proritert over hun/han.
- Den første personen som sa at han/hun ikke kunne komme innrømmer at det var på grunn av en prøve etter helgen det ikke passet den første datoen. Hun/han er villig til å legge den til side og dra på den første datoen slik at folk skal slutte å krangle.
- Datoen er nå satt, men de som i utgangspunktet var mest ivrige på å gå ut, sier plutselig at de ikke har så mye penger til disposisjon, de får ikke noe av foreldrene heller.
- Siden de ikke vil være urettferdige ovenfor andre, som på martyrisk-vis tilbyr seg å legge ut for dem, forklarer at de ikke har noe problem med å dele et lite måltid.
- De andre blir enige om å bestille litt mindre mat for at det skal bli rettferdig ovenfor alle. det viktigste er jo ikke maten, men at alle har det koselig sammen.
- Plutselig er det noen som har skiftet mening om spise stedet siden det blir smått med mat når det er så dyrt der.

- Det nye forslaget er det få som egentlig liker. Ingen sier noe uansett.

Du har bare ett!

Joda, når jeg hører på musikk stiller jeg ofte iPoden på tilfeldig. Dette er praktisk fordi jeg slipper å lete etter noe å høre på blandt tusenvis av sanger. Og selv om jeg noen ganger må hoppe over mange sanger før jeg finner en som passer til humøret, kan de også komme ganske beleillig på rad og rekke. Det er spesielt en sang som skiller seg ut i gruppa... og denne kan jeg høre på uansett situasjon og humør, når den rett og slett er veldig oppmuntrende. Her er teksten i hvert fall;

If this is a question,

is maybe a lie?

If yes doesn't mean it,

does when lessen why.

You are held in a queue,

someone will be with you shortly.

Say I'm wrong,

you decide.

I don't believe the words yousing sometimes.

But then it's your life.

It's your life x3

But you only got one...

If I just to spite you,

placate your disgrace.

Will song turn to silence?

Will mask wear your face?

Are you down to be open?

Show me yours and I'll show you mine.

Or are you down just to be down?

I don't believe the words you sing sometimes.

Because it's your life,

it's your life x3

But you only got one...

You've only got... one...

(Frou Frou - Only Got One)

Eksperiment?

Forrige uke prøvde jeg ut et lite eksperiment. De fleste av ukedagene valgte jeg nemlig å ikke ha med iPoden på skolen. Og jeg oppdaget at det faktisk hadde mange fordeler å ta en liten pause fra musikken.

- For det første var det smart av sikkerhetsårsaker. Hvem har vel ikke opplevd å miste dyrebare ting på skolen? Hadde faktisk på en følelse at det ville vært sånn typisk uke hvor jeg klarte å miste ting da jeg minst ventet det.

- For det andre ble jeg klarere i toppen om morgenen, når jeg vanligvis pleier å være fjern og ukonsentrert. Mange sanger har en underbygget, søvndyssende effekt og når man bare sitter der og bearbeider tanker blir man plutselig mer våken. Ikke at jeg trenger å sitte og fundere over ting enda mer, men, men.

- For det tredje ble jeg vel mer sosial. Det er lett å sette seg ned med musikk og havne litt i sin egen verden, og i grunn ganske deilig noen ganger. Samtidig som det vel å merke gjør deg litt usosial.

*Kremt* kanskje litt merkelig at jeg, som for det meste skriver om musikk, kommer med dette. Men det er nok fordi jeg vanligvis hører så mye på musikk, at jeg merker den store forskjellen. Uansett vil jeg råde folk til å ta en liten mp3 pause i blandt. Godt for hodet og godt for Flode.

Datarock-my-world

Nå har jeg gjort det igjen, og blitt helt oppslukt av et nytt band! (Vel... nytt og nytt, de kom ut med CD i 2006, men relativt nytt og de er ganske aktive ved at de skal opptre på Øya i år:)
For å gjøre det litt enklere enn å flette alt i en lang tekst, kan jeg bare skrive noen fakta slik:

Navn: Datarock
Sjanger: Electro-rock
Nasjonalitet/sted: Norske, Bergen
Band medlemmer: To; Fredrik Saroea og Ketil Mosnes
Aktive siden: I hvert fall 2005?
Singler: Fa-Fa-Fa, Computer Camp Love, I Used to Dance With My Daddy osv.
Kjennetegn: Kule beats, fengende og morsomme tekster/videoer, overdreven bruk av røde joggedresser og, ikke minst, en god dose selv-ironi.

Når jeg da sitter her og skriver dramainnleveringen så det fyker og, faktisk, ergrer meg litt over at det snør igjen, føler jeg meg så mye bedre av å høre på Datarock samt. smugtitte på de geniale videoene på youtube (spesielt Computer Camp Love og I Used to Dance With My Daddy). I tillegg blir jeg i grunn ganske inspirert av musikken. En god assossiasjon jeg dessuten har til bandet, er fra forrige gang jeg var i Oslo og handlet.

Nja, jeg er ikke den personen som vanligvis fryder seg over shopping akkurat, men noen butikker, godt bortgjemt blandt alle de overproduserte og vanlige kjede-butikkene, har jeg virkelig blitt glad i. F. eks, Trabant og Robot, som selger flotte, one-of-a-kind, ikke så alt-for-dyre klær inspirert av perioden 50- til 80-tallet.
Tilbake til poenget... for jeg skal ikke akkurat gjøre dette om til en mote-blogg (ugh, kje-de-lig!). Ja... jeg gikk inn dørene på Trabant, og over sterioen spilte de for fult, ingen ringere enn, Datarock! Handleturen ble en ganske gledelig opplevelse (sikkert pga. blandingen av butikken og musikken) og jeg fant faktisk en kjole (!) Men den må jeg nok vente til sommeren med å bruke...

Hmmm... *Lengte etter sommeren*

Den Datarock CD'en må jeg skaffe meg!