Mye beep-bop-a-looa, lite baram-pam-pshhhh

Kanskje ikke veldig originalt å spille på ting-som-var-bedre-før kortet, spesielt ikke når det gjelder musikk, men når man ser (hører) at ting går for langt føler jeg en viss trang til å bruke det likevel.
... Imogen Heap, de fleste kjenner henne igjen med lag på lag av elektronisk manipulerte stemmer i "Hide and Seek". Og forøvrig er ikke det mye omtalte "Speak for Yourself"-albumet fra 2006 av de verste. Men det kan ikke måle seg med følelsene og det kraftige drivet i iMegaphone fra 1998.

Imogen Heap på 90-tallet var noe helt annet! Fortsatt preget av elektroniske riffer, hadde lydbildet mer autentiske lydeffekter som like gjerne kunne vært spilt inn i et gammelt, forlatt hus til fordel for en datamaskin i et innelukket studio. Tekstene var sterkere, stemmen var dypere, mer grungy og uforutsigbar (Kate Bush møter Patti Smith). Til og med musikkvideoene hadde et helt annet preg på seg, dessuten --
hadde hun kulere stil...

Imogen i dag, som er plateaktuell med "Ellipse", er lite gjenkjennelig. Nå er hun helt lost i data-sample-mixe verden, spør du meg. Selvfølgelig synes jeg artister skal få lov til å gjøre noe nytt med hvert album og være nyskapende, men dette er forutsett at de holder særpreg vedlike og ikke mister sin "lyd".

iMegaphone er en av mine beste album, derfor skulle jeg ønske at Imogen Heap hadde klart å forholde seg tøff i trynet. Hmm... jeg må vel bare innse at det er for sent nå som årene begynner å dra på... *sukk*

Facelift :)

... er for øyeblikket veldig fornøyd med tilværelsen.
I dag mottok jeg en tilbudspakke fra cdon med ikke en eller to, men TRE CD'er av Alice in Chains (Facelift, Dirt og Alice in Chains)... og alt dette til under 220 kr m/frakt! Det er en stor bragd i et land som Norge...
Finally, my collection is complete!

Nå blir det intens lytting til Roskilde'10. Programmet er sinnsykt bra i år! Alice in Chains, Mötorhead, Serena Maneesh, Muse, Florence + the Machine under én og samme kam.
En stund trodde jeg til og med det ble hintet til Radiohead, men det ville vært for godt til å være sant... tydeligvis.

Kanskje det ikke blir helt den samme konsertopplevelsen i og med at Layne Staley forlot bandet (og tilværelsen) i 2002, og tok med seg et viktig særpreg for de fleste band; vokalen. Men jeg har stor respek for William DuVall både for sin gode vokal og motet til å bære Alice in Chains videre. Dessuten er en annen nøkkelperson for bandet fortsatt med; gitarist- og lyrikeren, Jerry Cantrell, som har vært med fra starten av. Forresten er ikke "Black Gives Way to Blue" det verste oppfølger-albumet jeg har hørt -- fra et band som har tatt seg en lengere pause.
Nei, dette blir bra!

Tankestorm

Dumme, dumme tanker... hvorfor kan dere ikke slutte å surre så jeg kan sove?

- Fordi det er så mange unødvendige detaljer å gå gjennom om og om igjen.

Men er det virkelig så viktig å reflektere over alle slags problemer før jeg sovner?

- En kan komme frem til mange løsninger før man sovner...

Kommer jeg ikke til å glemme alle tankene neste morgen uansett?

- Eeeee... Det er sant.

(stillhet)

Er ikke bare, bare...

Tror ikke det er mange bortsett fra de innvolverte, som tenker over hvor mye arbeid som ligger bak en teateroppsetning, og hvem andre enn skuespillerne som står bak. Her er en grovskisse over de som faktisk er innvolvert i prosessen og hva de gjør.

- Kostymeansvarlig - Skal finne passende klær til alle, holde styr på disse klærne, vaske, sy og tilføre det som er nødsvendig.
- Scenograf - Har ansvar for å skaffe, bygge på, plassere og organisere hovedkulisser samt. lage en praktisk løsning for sceneskift.
- Rekvisitør - Finne hver minste lille detalj av rekvisitter, holde styr på hvor de er til alle tider, hvor de kommer fra og sørge for at de kommer seg like hel tilbake til sin opprinnelige plass.
- Lysmennske - Finne passende belysning, beregne lysskift og hvite hvilke knapper som styrer hva.
- Lydmenneske - Tape/lage/finne/redigere passende lyd, time dette perfekt når tiden er inne.
- PR-ansvarlig - Ringe rette mennesker, sørge for plakater og rikelig med oppslag; ingenting er flauere enn å spille for bare åtte-ti publikummere, samlet bakerst i en ellers tom sal.
- Regissør - Gir skuespillerne instrukser til hva de faktisk gjør og måten de sier ting på, noe som kan være konfliktsstoff.
- Inspisient - Organiserer rom og viderefører viktig info til alle som jobber, passer også på at alle gjør som de skal.
- Produksjonsansvarlig - Tar nødvendige avgjørelse, organiserer alle som jobber, hjelper til der det trengs (som er overalt).

Det er sikkert mange flere viktige ansvarsområder, jeg ikke kan komme på nå, som har mer enn en skulle tro å si for kvaliteten til teaterstykket... Det er i hvert fall, eller bør være, mange mennesker som inngår i en teaterproduksjon.

Selvfølgelig ville det jo ha vær direkte slitsomt for publikum å tenke over alt dette mens de ser på stykket, deres oppgave er å la seg underholde. Samtidig ser jeg, som for tida befinner meg midt oppi det, ingen grunn til at man ikke skulle ha det i bakhodet, når man diskuterer den nyeste produksjonen på scenen.