Stressehue

I dag var jeg så sliten at jeg måtte dra hjem fra skolen midt på dagen. Det var ikke det at jeg hadde hatt en særdeles slitsom ferie, men mer det at lærerne bestemte seg for å ha alle viktige prøver og innleveringer ETTER ferien. Jeg pleier å takle stress ganske bra, men av en eller annen grunn funket ikke dette.

Det var egentlig en merkelig følelse, der jeg satt i norsktimen ikke hadde kapasitet til å skrive eller gjøre noe i det hele tatt. Hodet føltes ut som om det veide 5 kg mer enn normalt og alt jeg klarte å tenke på var umuligheten av å utføre den enkleste oppgave. Men en klok mann sa en gang (og det har vel blitt en klisjé å bruke dette i filmer); man kan ikke flykte fra problemene sine, selv når hodet holde på å eksplodere.

Vel vel, noen timers søvn og Keanes nye album, Perfect Symmetry, var i hvert fall en god oppmuntring.