søndag 24. januar 2010

Folkehøgskoler og lilla katter

Så var det tid for å velge en folkehøgskole...
Synes det liksom er greit å ta seg litt tid til å holde på med det jeg har lyst til og lære litt mer, før jeg kaster meg ut i den store verden og blir 100 % selvstendig. Men hva skal man se på av kriterier? Skal man ta opp lån? Vil man komme seg langt vekk, eller er det best å være i nærheten? Og hvorfor søren, kan ikke hjemmeside-ansvarlige legge ut den viktigste info'en som "søknadsfrist", "kostnader" + mange andre ting som er bra å vite, på én og samme oversiktlige side?

Dette er i hvert fall noen av de spørsmålene som popper opp hos meg. Heldigvis er det mye som ser spennende ut - for det er mye å velge mellom - og fortsatt mange plasser ledige. De fleste skolene har søknadsfrist eller opptaksstart, som det også kalles, 1. februar. Noen har senere, men tror det lønner seg å sette seg ned og finne ut av ting ganske snart for sikkerhets skyld.

På et vis har vi nordmenn et luksusproblem når det gjelder utdannelse. Det er jo som oftest et spørsmål om "hva man skal velge?" fordi vi har så sinnsykt mye å velge mellom! Og om man tar seg et friår for å jobbe eller reise, er det fortsatt ikke noe problem å utdanne seg senere. Okay, nå begynner vel denne "så heldige vi nordmenn er"-greia å bli ganske gammel, til tross for at vi faktisk er heldige i det meste. Det er som å fortelle en lilla katt at den er lilla; den vet at den er lilla, den blir dermed dritt lei av å høre at den er lilla fordi "lilla" er sånn den alltid har oppfattet seg selv og er hva den er vant til. Hvis den derimot blir rosa for en stund også blir lilla igjen, vil den nok sette umåtelig mer pris på å være lilla. Slik er det vel med oss også.

Uansett, vi kan bli hva vi vil, så lenge vi bare har et lite hint av talent i noe. Vi har sjansen til å videreutvikle dette talentet og bli virkelig gode gjennom utdannelse og/eller hardt arbeid. Dette har ikke alle muligheten til. Dermed synes jeg det er smart å gripe sjansen. Man trenger ikke nødvendigvis å stresse med det, men gjøre "noe" og gjøre det i sin egen stil.

Ingen kommentarer: