I dag er jeg glad (tro det eller ei!).
Det var salg på Panduro hobbybutikk, så jeg har kjøpt/fått følgende: Staffeli!, 4 acryl-malings tuber + 1 ekstra hvit, 5 malerkoster, malerkniv, et dekorasjons/inspirasjons blad, og et stort og et lite lerret. Alt dette til en total av 460 kr!
Nå er det bare å sette i gang og leke med farger;). Men nei! Jeg skal ikke bli den neste Picasso eller DaVinci eller Van Gogh for den saks skyld, dette er kun for egen glede (som de fleste andre ting er). Muligheten er dessuten stor for at jeg begynner på malerkurs til høsten. Moralsk støtte takk?
lørdag 24. mai 2008
fredag 23. mai 2008
Hvis bare...
Denne fredagen startet som hvilken som helst fredag i skolehverdagen. Forløpet på skolen var ikke mye å snakke om, men jeg skulle være med noen venninner etterpå. Nå som jeg ser tilbake på det, er det rart at det var på akkurat denne dagen, da jeg skulle være med venninnene mine på kino for så å spise pizza, at jeg typisk nok skulle miste toget to ganger og komme på 21:36 toget til Lillestrøm i stedet.
Uansett, jeg hadde en rolig kveld. Vi så Indiana Jones, som var overraskende bra og spiste på Peppes. Jeg hadde følt meg ganske sløv hele dagen egentlig, men tenkte ikke mye over det da. Senere bare trasket vi rundt i Asker sentrum, passerte noen folk som ikke var helt gode og hadde det generelt ganske så greit.
I nitiden skilte jeg lag med en av venninnene mine, og etter å ha mistet to tog og litt venting, sa jeg 'hade' til min andre venninne. Toget stod der i noen få minutter og to menn kom ut, begge var ganske sløve. Venninna mi hørte akkurat, i likhet med meg, at den ene mumlet "Noen sm vil haaa narkotka?" da han sjanglet rett forbi oss. Jeg gikk inn på toget ganske kjapt, selv om det var 5 min til det gikk. Det var bare jeg der først, men noen minutter senere kom det en dame. Plutselig la jeg merke til at det var mange politifolk som spasere rundt toget. Den ene snakket med noen ungdommer, det så ut som de beskrev noen for henne, kanskje en mistenkt? Det var så irriterende at jeg ikke fikk med meg hva som skjedde. På høytaleren sa en dame at toget var litt forsinket, men at politiet var her og at alt ville ordne seg. Jeg spurte om den andre damen visste hvorfor... Nei, hun var like forvirret som meg.
Tiden gikk... Til slutt kom politiet tilbake med to stykker i håndjern... Den ene var han som jeg og venninna mi hadde sett! Så begynte toget å gå og konduktøren kom inn. Hun skalv og hadde tydelig grått: De to mennene hadde kommet på toget for en lang stund siden med bla. en sekk stappa full med heroin. De hadde røyket inne på doen også kommet ut for å true henne til å gi dem noe småpenger. Hvis hun ikke adlød, sa de at de skulle stikke henne ned og brenne henne. Hun så på billetten min og prøvde å samle seg. Det kom en ny dame på toget, konduktøren gikk ut, blåste i fløyten og kom inn igjen: Det var noen i samme vogn som hadde hjulpet henne. Mennene gikk av toget i Asker. Der hadde de nemlig gjemt andre "saker" i søppelkassene på stasjonen. Som følger av somlingen ved søppelkassene og de guttene som hjalp konduktøren, ble de arrestert i aksjon. Konduktøren skulle jobbe til kl. 02 den kvelden fordi kollegaen hennes var på ferie i Spania, i to uker.
Jeg kom til Sandvika stasjon kl. 21. 57. Det var som om jeg våknet opp fra en slags dvalemodus. Som om jeg hadde gått dag etter dag i halvsøvne og at noen ristet meg våken akkurat i det øyeblikket konduktøren hadde kommet inn med tårevåte øyne og nevnt ordet "kniv". Jeg tok samme buss som damen jeg satt ovenfor og det var fint å ha noen å snakke med, selv om hun ikke hadde opplevd det på samme måte som meg (i og med at hun kom senere). Om jeg hadde sittet alene ville jeg nok drevet meg selv til vanvidd ved å tenke over hva som hadde skjedd hvis ingen hadde grepet inn og hjulpet til, eller hvis "det" og "det" hadde vært annerledes.
Det er utrolig hvor lite som egentlig skal til for å redde en situasjon.
Uansett, jeg hadde en rolig kveld. Vi så Indiana Jones, som var overraskende bra og spiste på Peppes. Jeg hadde følt meg ganske sløv hele dagen egentlig, men tenkte ikke mye over det da. Senere bare trasket vi rundt i Asker sentrum, passerte noen folk som ikke var helt gode og hadde det generelt ganske så greit.
I nitiden skilte jeg lag med en av venninnene mine, og etter å ha mistet to tog og litt venting, sa jeg 'hade' til min andre venninne. Toget stod der i noen få minutter og to menn kom ut, begge var ganske sløve. Venninna mi hørte akkurat, i likhet med meg, at den ene mumlet "Noen sm vil haaa narkotka?" da han sjanglet rett forbi oss. Jeg gikk inn på toget ganske kjapt, selv om det var 5 min til det gikk. Det var bare jeg der først, men noen minutter senere kom det en dame. Plutselig la jeg merke til at det var mange politifolk som spasere rundt toget. Den ene snakket med noen ungdommer, det så ut som de beskrev noen for henne, kanskje en mistenkt? Det var så irriterende at jeg ikke fikk med meg hva som skjedde. På høytaleren sa en dame at toget var litt forsinket, men at politiet var her og at alt ville ordne seg. Jeg spurte om den andre damen visste hvorfor... Nei, hun var like forvirret som meg.
Tiden gikk... Til slutt kom politiet tilbake med to stykker i håndjern... Den ene var han som jeg og venninna mi hadde sett! Så begynte toget å gå og konduktøren kom inn. Hun skalv og hadde tydelig grått: De to mennene hadde kommet på toget for en lang stund siden med bla. en sekk stappa full med heroin. De hadde røyket inne på doen også kommet ut for å true henne til å gi dem noe småpenger. Hvis hun ikke adlød, sa de at de skulle stikke henne ned og brenne henne. Hun så på billetten min og prøvde å samle seg. Det kom en ny dame på toget, konduktøren gikk ut, blåste i fløyten og kom inn igjen: Det var noen i samme vogn som hadde hjulpet henne. Mennene gikk av toget i Asker. Der hadde de nemlig gjemt andre "saker" i søppelkassene på stasjonen. Som følger av somlingen ved søppelkassene og de guttene som hjalp konduktøren, ble de arrestert i aksjon. Konduktøren skulle jobbe til kl. 02 den kvelden fordi kollegaen hennes var på ferie i Spania, i to uker.
Jeg kom til Sandvika stasjon kl. 21. 57. Det var som om jeg våknet opp fra en slags dvalemodus. Som om jeg hadde gått dag etter dag i halvsøvne og at noen ristet meg våken akkurat i det øyeblikket konduktøren hadde kommet inn med tårevåte øyne og nevnt ordet "kniv". Jeg tok samme buss som damen jeg satt ovenfor og det var fint å ha noen å snakke med, selv om hun ikke hadde opplevd det på samme måte som meg (i og med at hun kom senere). Om jeg hadde sittet alene ville jeg nok drevet meg selv til vanvidd ved å tenke over hva som hadde skjedd hvis ingen hadde grepet inn og hjulpet til, eller hvis "det" og "det" hadde vært annerledes.
Det er utrolig hvor lite som egentlig skal til for å redde en situasjon.
tirsdag 20. mai 2008
Lise = Det Utrolige Sportsfantom!
I min mening finnes det altfor mange sportsglade mennesker der ute. Noen er flinke i basketball, andre er flinke i tennis og de fleste mestrer fotball. Ja, dvs. de fleste bortsett fra meg... Jeg kan selvfølgelig leve med at de er der, spiller og er glade (eller sure fordi de på laget ikke er så flinke som seg), saken er bare den at de samtidig er så konkurransedyktige. Slik kan de ikke alltid ta lett på skulderen eller gjøre om situasjonen til noe positivt om noen f. eks. bommer på ballen eller scorer selvmål.
Helt siden barneskolen har jeg vært nederst på lista over sportstalenter. Døball i friminuttet foregikk ofte slik: *Smiler griskt* ja, nå er det Lises tur til å slå dere... bare gå nærmere" Dette gadd jeg ikke bry meg om, så jeg kastet da mitt 15 m lange kast og spilte videre likeglad. Gymtimen derimot, var ikke spesielt morsom: lærer "...Enere går sammen i venstre hjørnet og toere i høyre hjørnet..." elev "Søren, vi fikk hun" *Peker på lille meg, som geiper stygt tilbake*. Jeg tror det eneste som har forbedret seg opp gjennom årene er at folk mumler litt stille for seg selv i stedet for å komme med klagesang.
Nå skal jeg ikke komme her og skylde alt på de sportsglade folka. Jeg har faktisk forståelse for at man blir revet med og liker å vinne. Det som egentlig irriterer meg er at vi blir vurdert ut ifra hvor flinke vi er i gym og at læreren alltid skal ha denne alle-må-få-være-med holdningen. Når jeg da står litt i bakgrunnen for å unngå å drite meg ut og "prøver" å være med hvis læreren ser på, er det fryktelig irriterende at hun skriker ut "Kom igjen alle sammen... Se! Lise er åpen for ballen... Nå må vi ha lagånd da dere!" I slike tilfeller tenker jeg i mitt ellers så stille sinn Nei, nei, nei *nervøs latter*... Dere trenger ikke å sentre ballen til meg! Ååååå, dere som er så flinke... bare fortsett det fine spillet der oppe, bare ikke send ballen til meg... iiikk- Også kommer ballen riktignok mot meg i rasende fart Holy crap! Dette-er-ikke-bra... Skalvinåse... ballen er der foten min er her. Okay, nå prøver jeg... *Løper halv-forvirra bort til ballen, sparker i lufta over ballen, mens den fyker mellom beina mine* Faen! Håper ingen la merke til det...*kremt* men selvfølgelig la alle merke til det, så i beste fall ler de litt av meg. Når det er sagt, synes jeg ville vært mye bedre om læreren enkelt og greit kunne sagt "Alle som vil være med kan være med, resten kan gjøre lekser og se på." Slik slapp man å komme med unnskyldninger om forstuelse og magesmerter eller i verste fall skulke og få fravær.
Ellers er alt jeg har å si til dere sportsfreaker: Lighten up!
Helt siden barneskolen har jeg vært nederst på lista over sportstalenter. Døball i friminuttet foregikk ofte slik: *Smiler griskt* ja, nå er det Lises tur til å slå dere... bare gå nærmere" Dette gadd jeg ikke bry meg om, så jeg kastet da mitt 15 m lange kast og spilte videre likeglad. Gymtimen derimot, var ikke spesielt morsom: lærer "...Enere går sammen i venstre hjørnet og toere i høyre hjørnet..." elev "Søren, vi fikk hun" *Peker på lille meg, som geiper stygt tilbake*. Jeg tror det eneste som har forbedret seg opp gjennom årene er at folk mumler litt stille for seg selv i stedet for å komme med klagesang.
Nå skal jeg ikke komme her og skylde alt på de sportsglade folka. Jeg har faktisk forståelse for at man blir revet med og liker å vinne. Det som egentlig irriterer meg er at vi blir vurdert ut ifra hvor flinke vi er i gym og at læreren alltid skal ha denne alle-må-få-være-med holdningen. Når jeg da står litt i bakgrunnen for å unngå å drite meg ut og "prøver" å være med hvis læreren ser på, er det fryktelig irriterende at hun skriker ut "Kom igjen alle sammen... Se! Lise er åpen for ballen... Nå må vi ha lagånd da dere!" I slike tilfeller tenker jeg i mitt ellers så stille sinn Nei, nei, nei *nervøs latter*... Dere trenger ikke å sentre ballen til meg! Ååååå, dere som er så flinke... bare fortsett det fine spillet der oppe, bare ikke send ballen til meg... iiikk- Også kommer ballen riktignok mot meg i rasende fart Holy crap! Dette-er-ikke-bra... Skalvinåse... ballen er der foten min er her. Okay, nå prøver jeg... *Løper halv-forvirra bort til ballen, sparker i lufta over ballen, mens den fyker mellom beina mine* Faen! Håper ingen la merke til det...*kremt* men selvfølgelig la alle merke til det, så i beste fall ler de litt av meg. Når det er sagt, synes jeg ville vært mye bedre om læreren enkelt og greit kunne sagt "Alle som vil være med kan være med, resten kan gjøre lekser og se på." Slik slapp man å komme med unnskyldninger om forstuelse og magesmerter eller i verste fall skulke og få fravær.
Ellers er alt jeg har å si til dere sportsfreaker: Lighten up!
torsdag 15. mai 2008
Å være, eller ikke være...
I morgen er det siste nat. fags prøve... ever! Jeg pugger som et helvete kan man si, så det er greit å ha en mindre ting å tenke på neste år. Men... (og nå kommer jeg si noe som lever opp til mitt evigvarnede stempel som nerd)... jeg komme til å savne nat. fag:(!!!
Det er ikke det at jeg nyter å pugge periodesystemet. Nei, for molekylformler og hva som er alkalier og alkelier, kan jeg virkelig levet uten. Det er vel heller ikke karakteren, tatt i betraktning at jeg sliter ræva av meg for en 5'er. Greia er at vi faktisk lærer mye interessant i nat. fag og mye av det ER veldig relevant.
Hvis læreren skulle komme til å snakke om universet eller evolusjonsteorien, kan jeg stille begynne å filosofere litt for meg selv over altmulig rart. Jeg liker det å sitte i et hjørne og drifte av gårde i mitt eget tankenett, det er som trim for hjernen (samtidig som jeg ikke tørr å dele med andre, alle de absurde tingene jeg kommer fram til).
En av de tingene jeg virkelig engasjerer meg for i nat. fag er klimaendringene og hvordan minske utfallet av dem. Jeg har mye kunnskap om dette og prøver så godt jeg kan å tilrettelegge ting hjemme, til hensyn for naturen (vet ikke om jeg er så flink da). Dette er omtrent det eneste temaet som får meg til å reiser meg opp på stolen for og lene meg fremover pulten.
Så, kjære nat. fag... Jeg vil savne dine lærdommer (til en viss grad), men vi vil nok møtes igjen en dag!
Det er ikke det at jeg nyter å pugge periodesystemet. Nei, for molekylformler og hva som er alkalier og alkelier, kan jeg virkelig levet uten. Det er vel heller ikke karakteren, tatt i betraktning at jeg sliter ræva av meg for en 5'er. Greia er at vi faktisk lærer mye interessant i nat. fag og mye av det ER veldig relevant.
Hvis læreren skulle komme til å snakke om universet eller evolusjonsteorien, kan jeg stille begynne å filosofere litt for meg selv over altmulig rart. Jeg liker det å sitte i et hjørne og drifte av gårde i mitt eget tankenett, det er som trim for hjernen (samtidig som jeg ikke tørr å dele med andre, alle de absurde tingene jeg kommer fram til).
En av de tingene jeg virkelig engasjerer meg for i nat. fag er klimaendringene og hvordan minske utfallet av dem. Jeg har mye kunnskap om dette og prøver så godt jeg kan å tilrettelegge ting hjemme, til hensyn for naturen (vet ikke om jeg er så flink da). Dette er omtrent det eneste temaet som får meg til å reiser meg opp på stolen for og lene meg fremover pulten.
Så, kjære nat. fag... Jeg vil savne dine lærdommer (til en viss grad), men vi vil nok møtes igjen en dag!
søndag 11. mai 2008
Likhet?
3. Klasse, tilfeldig gutt som kommer opp trappa: Ha ha! Du likner på Michael Jackson!
Det var nok det dypeste kuttet.
Leirskole: Nja, du ser litt ut som en Panda. Ja, liksom, hvis du skulle vært et dyr, da *Ser på annen jente* Du ser ut som en stolt løve!
Hyggelig å bli sammenliknet med en lubben, hvit bjørn... Med mørke ringer rundt øynene!
Konfirmasjonsleir: Snehvit... Shit! Du kunne spilt henne!
*Fornøyd*
Helene's bursdag, Margrete (x2): Hø hø... Ja, du er litt hekse-aktig. Kanskje hun heksa i snehvit?
Er det ikke enhver jentes drøm å bli sammenliknet med en heks?
Venninne av mamma: Næmenn, jeg har sett dobbeltjengeren din på TV! Ser du på Studio 5? Du er prikk lik den ene programlederen!
Studio 5 er et feministprogram på kanal 5, kvinnekanalen. Joda, hun er pen hun dama, men jeg er ikke akkurat den største feministen.
Selv, er jeg ikke egentlig sikker på hvordan jeg ser ut. Er det rart? Kameraet og speilet vil liksom ikke bli enige og folk rundt meg hjelper ikke stort. Nei, jeg tror jeg bare vil se ut som meg... kanskje.
Det var nok det dypeste kuttet.
Leirskole: Nja, du ser litt ut som en Panda. Ja, liksom, hvis du skulle vært et dyr, da *Ser på annen jente* Du ser ut som en stolt løve!
Hyggelig å bli sammenliknet med en lubben, hvit bjørn... Med mørke ringer rundt øynene!
Konfirmasjonsleir: Snehvit... Shit! Du kunne spilt henne!
*Fornøyd*
Helene's bursdag, Margrete (x2): Hø hø... Ja, du er litt hekse-aktig. Kanskje hun heksa i snehvit?
Er det ikke enhver jentes drøm å bli sammenliknet med en heks?
Venninne av mamma: Næmenn, jeg har sett dobbeltjengeren din på TV! Ser du på Studio 5? Du er prikk lik den ene programlederen!
Studio 5 er et feministprogram på kanal 5, kvinnekanalen. Joda, hun er pen hun dama, men jeg er ikke akkurat den største feministen.
Selv, er jeg ikke egentlig sikker på hvordan jeg ser ut. Er det rart? Kameraet og speilet vil liksom ikke bli enige og folk rundt meg hjelper ikke stort. Nei, jeg tror jeg bare vil se ut som meg... kanskje.
fredag 9. mai 2008
Si ;D en gang til og jeg kverker deg!
Min morgen rutine består av bla. av å sette av vekkeklokka tre ganger, dra meg selv ut av senga og spise frokost, mens jeg leser KULTUR delen av Aftenpof(s)ten. Der sitter jeg og koser meg med musikk/film anmeldelser, tegneseriespalter og den kjente ungdomsspalte-siden Si ;D.
Jeg er veldig glad i denne siden nettopp fordi ungdommer får lov til å "si det". De får lov til å si sin mening om dagsaktuelle temaer som avisen selv skriver om, og svare på hverandres innlegg. Selv om det hovedsaklig er en side for tenåringer, får alle lov til skrive. Fra tid til annen er det en eller annen som kommer og priser alle de "flinke" skriverne i "Det fossile hjørnet" for alle over 20 år. Dette gjøres enten via SMS eller brev.
Men alt har sine ulemper...
Jeg er fullt klar over at det er en side for debattering og for all del, det er kjempe fint at noen tenåringer engasjerer seg i mer enn de nyeste skoene fra Prada og den nye hårfargen til Lindsay Lohan. Det er bare det at man blir litt lei av å lese om 17. mai flagg debatten hver eneste dag i en uke, lenge etter at debatten offisielt ble ferdig. Da må jeg bare tenke, med all respekt for innvandrere "Okay! Greit... Nå har vi blitt enige dere... *sinnefortrengende rykkning* nå har vi blitt enige om at vi flagrer med det norske flagget på Norges nasjonaldag. Så kan de andre flagre med sitt på sine nasjonaldager. Eller så kan de bare flagre med sitt 17. mai og føle seg teite... Jeg bryr meg ikke for-irriterende-grønne-helvete!"
Noe annet som er lett å bli lei av er den endeløse klagingen. "Herregud, jeg var på tur i går også kjente jeg at det var skikkelig varmt ute... Finn Bonemann få opp øya da man, du gjør jo ingenting... Hvorfor er det ingen andre som gjør noe NÅ?... Ting må forandres, vi kan ikke leve sånn her lenger... Det er faen meg ikke bra at ingen prøver å hjelpe jorda!... Uæææææ" Ja, verden er et jævlig sted og altfor mange politikere er dumme og ueffektive. Men det blir ikke mye bedre av at du kommer her og peker ut en syndebukk når du attpåtil ikke ordentlig vet hva du snakker om.
I grufulle tilfeller tro jeg dette går gjennom hodet til en Si ;D skriver: Heisann! Ser man det. Denne delen har jeg ikke sett før.. Si ;D? Hvor lenge har den vært der? Aha, dette er noe som starta forrige uke eller noe... Men... det stod ganske mye bra her... Ja, Aud, er helt enig med deg om den dyrepels saken. Tror jeg skriver litt om den, jeg. Sikkert ikke noen som har skrevet om det før..." (I sannheten har den samme greia blitt skrevet oppimot 7 ganger før)
15 min senere: "Også klager vi litt på stateeeen... Ooog... Hilsen luv_fighter_93. Ferdig! Send til 8855 (eksempel). Shit, her kan man jo skrive hva man vil! Tror jeg skal skrive noe mer en annen gang. Hmm... Hva er det folk liker å prate om?"
Nå er det bare å huske på at dette er av de verste tilfellene (pluss de som skriver for kødd). Som sagt er det fint at mange ungdommer kommer med innspill. Det ville bare vært bedre om de skrev om noe som de virkelig engasjerte seg for, uten å bry seg om hva alle andre snakker om og tenker. Og i stedet for å fortelle om hva som feiler verden, kan de komme med forslag til hva vi kan gjøre for å hjelpe og skrive hva de selv gjør for å forbedre saken (annet enn å klage). Flere dikt, bilder og positive innlegg ville også vært forfriskende.
Jeg sier ikke selv at jeg er kjempeflink til å skrive selv, men jeg vet hva jeg liker å lese!
Jeg er veldig glad i denne siden nettopp fordi ungdommer får lov til å "si det". De får lov til å si sin mening om dagsaktuelle temaer som avisen selv skriver om, og svare på hverandres innlegg. Selv om det hovedsaklig er en side for tenåringer, får alle lov til skrive. Fra tid til annen er det en eller annen som kommer og priser alle de "flinke" skriverne i "Det fossile hjørnet" for alle over 20 år. Dette gjøres enten via SMS eller brev.
Men alt har sine ulemper...
Jeg er fullt klar over at det er en side for debattering og for all del, det er kjempe fint at noen tenåringer engasjerer seg i mer enn de nyeste skoene fra Prada og den nye hårfargen til Lindsay Lohan. Det er bare det at man blir litt lei av å lese om 17. mai flagg debatten hver eneste dag i en uke, lenge etter at debatten offisielt ble ferdig. Da må jeg bare tenke, med all respekt for innvandrere "Okay! Greit... Nå har vi blitt enige dere... *sinnefortrengende rykkning* nå har vi blitt enige om at vi flagrer med det norske flagget på Norges nasjonaldag. Så kan de andre flagre med sitt på sine nasjonaldager. Eller så kan de bare flagre med sitt 17. mai og føle seg teite... Jeg bryr meg ikke for-irriterende-grønne-helvete!"
Noe annet som er lett å bli lei av er den endeløse klagingen. "Herregud, jeg var på tur i går også kjente jeg at det var skikkelig varmt ute... Finn Bonemann få opp øya da man, du gjør jo ingenting... Hvorfor er det ingen andre som gjør noe NÅ?... Ting må forandres, vi kan ikke leve sånn her lenger... Det er faen meg ikke bra at ingen prøver å hjelpe jorda!... Uæææææ" Ja, verden er et jævlig sted og altfor mange politikere er dumme og ueffektive. Men det blir ikke mye bedre av at du kommer her og peker ut en syndebukk når du attpåtil ikke ordentlig vet hva du snakker om.
I grufulle tilfeller tro jeg dette går gjennom hodet til en Si ;D skriver: Heisann! Ser man det. Denne delen har jeg ikke sett før.. Si ;D? Hvor lenge har den vært der? Aha, dette er noe som starta forrige uke eller noe... Men... det stod ganske mye bra her... Ja, Aud, er helt enig med deg om den dyrepels saken. Tror jeg skriver litt om den, jeg. Sikkert ikke noen som har skrevet om det før..." (I sannheten har den samme greia blitt skrevet oppimot 7 ganger før)
15 min senere: "Også klager vi litt på stateeeen... Ooog... Hilsen luv_fighter_93. Ferdig! Send til 8855 (eksempel). Shit, her kan man jo skrive hva man vil! Tror jeg skal skrive noe mer en annen gang. Hmm... Hva er det folk liker å prate om?"
Nå er det bare å huske på at dette er av de verste tilfellene (pluss de som skriver for kødd). Som sagt er det fint at mange ungdommer kommer med innspill. Det ville bare vært bedre om de skrev om noe som de virkelig engasjerte seg for, uten å bry seg om hva alle andre snakker om og tenker. Og i stedet for å fortelle om hva som feiler verden, kan de komme med forslag til hva vi kan gjøre for å hjelpe og skrive hva de selv gjør for å forbedre saken (annet enn å klage). Flere dikt, bilder og positive innlegg ville også vært forfriskende.
Jeg sier ikke selv at jeg er kjempeflink til å skrive selv, men jeg vet hva jeg liker å lese!
torsdag 8. mai 2008
Distraheringer
Dumme kabal, du går aldri opp!
Spar 2, Hjerter konge, Ruter 8...
Dette er mitt 11. forsøk. Jeg trenger en jævla kløver 2 ikke spar, sorry deres kongelige høyhet hjerter, men det er ikke plass til deg og vel... du, ruter 8, er like ubrukelig som blåmuggsost. Ha deg vekk!
Ho ho ho, prøver hun igjen eller gir hun endelig opp og fortsetter med leksene?... Jeg legger til en enda mer ubrukelig kløver 10, nå som hun fikk tak i det spar esset hun trengte.
*Fres* jeg skriver en setning på Engelsk stilen.
3 min senere: Søren, nå har jeg mista alle poengene på kabalen...
Åååååå... Lise, akk og ve! Engelsk essay er ikke morsomt. Trenger... poeng.... for... å... leve... SPILL MEG!
Okay, en gang til. Men så... *Synge litt til Jamiroquai*
2 min senere: Hmmm... denne sangen er ikke så fin egentlig. *på iTunes biblioteket* Nja, den er jeg litt lei av -- men den der er så fin - nei, den bare vil jeg ikke bli lei av -- Å, den sangen er kul -- Hey, U2, lenge siden sist... (Så mange sanger, så liten tid)
Why are you ignoring me? I'm important! Write me and you won't have to get up early tomorrow... You know you like to sleep. *Stirre på bok, stirre på Word doc.* Think about your futu'mpf... anf... schoo'mplf... educatio'hmp... mshltf... mip' *Lukke bok, gå ut av Word*
...hva er dette jeg hører i mitt øre?... John Mayer! Du som er så flink til å synge... Hvorfor?... Hvorfor?!... Hvorfor JESSICA-freakings-SIMPSON?
*Tapping med foten* Nei, nå må jeg blogge litt her, har jo ikke skrevet noe ordentlig på mer enn en uke... Æsj, din teite blogg. All energien er oppbrukt når jeg endelig kommer inn til deg. Inspirer meg, da!
Lise, spill meg! Lise, høøØør på mEeeg! Lise, oppdater meg! LISA, WRITE ME-mmf!
Jada, jada, jada.
Nå fikk dere alle viljen deres... igjen!
Spar 2, Hjerter konge, Ruter 8...
Dette er mitt 11. forsøk. Jeg trenger en jævla kløver 2 ikke spar, sorry deres kongelige høyhet hjerter, men det er ikke plass til deg og vel... du, ruter 8, er like ubrukelig som blåmuggsost. Ha deg vekk!
Ho ho ho, prøver hun igjen eller gir hun endelig opp og fortsetter med leksene?... Jeg legger til en enda mer ubrukelig kløver 10, nå som hun fikk tak i det spar esset hun trengte.
*Fres* jeg skriver en setning på Engelsk stilen.
3 min senere: Søren, nå har jeg mista alle poengene på kabalen...
Åååååå... Lise, akk og ve! Engelsk essay er ikke morsomt. Trenger... poeng.... for... å... leve... SPILL MEG!
Okay, en gang til. Men så... *Synge litt til Jamiroquai*
2 min senere: Hmmm... denne sangen er ikke så fin egentlig. *på iTunes biblioteket* Nja, den er jeg litt lei av -- men den der er så fin - nei, den bare vil jeg ikke bli lei av -- Å, den sangen er kul -- Hey, U2, lenge siden sist... (Så mange sanger, så liten tid)
Why are you ignoring me? I'm important! Write me and you won't have to get up early tomorrow... You know you like to sleep. *Stirre på bok, stirre på Word doc.* Think about your futu'mpf... anf... schoo'mplf... educatio'hmp... mshltf... mip' *Lukke bok, gå ut av Word*
...hva er dette jeg hører i mitt øre?... John Mayer! Du som er så flink til å synge... Hvorfor?... Hvorfor?!... Hvorfor JESSICA-freakings-SIMPSON?
*Tapping med foten* Nei, nå må jeg blogge litt her, har jo ikke skrevet noe ordentlig på mer enn en uke... Æsj, din teite blogg. All energien er oppbrukt når jeg endelig kommer inn til deg. Inspirer meg, da!
Lise, spill meg! Lise, høøØør på mEeeg! Lise, oppdater meg! LISA, WRITE ME-mmf!
Jada, jada, jada.
Nå fikk dere alle viljen deres... igjen!
onsdag 7. mai 2008
Unglue my lips from being together!
I'm heavy handed
To say the least
My mother thinksI'll be an awful clutcher
'Cause I spill things from stirring 'em too quickly
I'm far too loud
It's like, as soon as I've got an opinion
It just has to come out
I laugh at stupid things
Just 'cause they tickle me
And
Sometimes I wish
Sometimes I wish I was like Mariella
She got some prittstick
And she glued her lips together
So she never had to speak, never had to speak, never had to speak
People used to say she's as quiet as a mouse
She just doesn't make a peep
She marched to her wardrobe
And threw away the colour
Because wearing black looks mysterious
But it didn't impress her mother
She wanted to dress her baby
In patterns and flowers
But Mariella just crossed her arms
And so she cried for hours
"Mariella, Mariella
My pretty baby girl
Unglue your lips from being together
And wear some pink and pearls
You can have your friends 'round
And they can stay for tea
Won't you just try to fit in please
Do this for me"
But Mariella just crossed her arms
As she walked up the stairs
And she went into her bedroom
And she sat on her bed
And she looked in the mirror
And she thought to herself
"If I wanna play, I can play with me
If I wanna think, I'll think in my head"
At school, Mariella didn't have many friends
Yeah the girls they all looked at her
And they thought she was quite strange
And the boys they're not really into girls at that age
And the teachers, they thought Mariella was just going through a phase.
But Mariella just smiled as she skipped down the road
Because she knew all the secrets in her world
Yes, she always got the crossword puzzle right everyday
And she could do the alphabet backwards
Without making any mistakes
Mariella, Mariella
Pretty, pretty girl
Mariella, Mariella
Happy in her own little world
Happy in her own little world
And she said
Yeah I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Yeah I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Yeah I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Gonna unglue my lips from being together
She said I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Yeah I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever ever ever
Gonna unglue my lips from being together
Kate Nash - Mariella
To say the least
My mother thinksI'll be an awful clutcher
'Cause I spill things from stirring 'em too quickly
I'm far too loud
It's like, as soon as I've got an opinion
It just has to come out
I laugh at stupid things
Just 'cause they tickle me
And
Sometimes I wish
Sometimes I wish I was like Mariella
She got some prittstick
And she glued her lips together
So she never had to speak, never had to speak, never had to speak
People used to say she's as quiet as a mouse
She just doesn't make a peep
She marched to her wardrobe
And threw away the colour
Because wearing black looks mysterious
But it didn't impress her mother
She wanted to dress her baby
In patterns and flowers
But Mariella just crossed her arms
And so she cried for hours
"Mariella, Mariella
My pretty baby girl
Unglue your lips from being together
And wear some pink and pearls
You can have your friends 'round
And they can stay for tea
Won't you just try to fit in please
Do this for me"
But Mariella just crossed her arms
As she walked up the stairs
And she went into her bedroom
And she sat on her bed
And she looked in the mirror
And she thought to herself
"If I wanna play, I can play with me
If I wanna think, I'll think in my head"
At school, Mariella didn't have many friends
Yeah the girls they all looked at her
And they thought she was quite strange
And the boys they're not really into girls at that age
And the teachers, they thought Mariella was just going through a phase.
But Mariella just smiled as she skipped down the road
Because she knew all the secrets in her world
Yes, she always got the crossword puzzle right everyday
And she could do the alphabet backwards
Without making any mistakes
Mariella, Mariella
Pretty, pretty girl
Mariella, Mariella
Happy in her own little world
Happy in her own little world
And she said
Yeah I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Yeah I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Yeah I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Gonna unglue my lips from being together
She said I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Yeah I'm never ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever
Ever ever ever ever ever ever ever ever ever
Gonna unglue my lips from being together
Kate Nash - Mariella
mandag 5. mai 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)