Unnskyld Björk!

I mange maaange m-a-n-g-e år har jeg sterkt mislikt den islandske artisten, Björk.
For det første syntes jeg hun er rar, og da jeg i tillegg som 13-åring leste en artikkel i Julia - ja, jeg abonnerte dessverre på Julia - om at hun som ung jente, hadde kastet katten sin ut av en 5-etasjers bygning for å se om den kunne fly, var jeg overbevist om at hun er en ganske spesiell dame. Dessuten har jeg flere ganger før prøvd å høre på diverse sanger av henne, grunnet flere kjenninger som anbefaler henne sterkt, men aldri funnet hennes gebrokne engelsk blandet med rare vokale svingninger spesielt fint å høre på. Aldri noen gang, bortsett fra på én eneste sang.

Alt dette var før jeg var på besøk hos søsteren min. Da jeg gikk gjennom CD samlingen hennes for en liten stund siden fant jeg, blandt mange andre spennende CD'er, albumet til Björk som heter Homogenic med denne sangen som jeg likte, All Is Full of Love. Jeg tenkte hvorfor ikke overføre sangen på iPoden? Og så sannelig tok jeg med hele albumet hjem. Så... I tillegg til å overføre den ene sangen, bestemte jeg meg i dag for at jeg likesågodt kunne overføre hele greisen. Nå kan jeg ikke tro mine ører, dette er det beste jeg har hørt på lenge!

Kanskje det har noe å gjøre med at jeg faktisk hørte på hele albumet sammenhengende eller at jeg nå har hørt nok til å finne stemmen hennes interessant - for det er den virkelig - jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at Björk er genial! Makan til smarte og oppriktige sanger hun lager!
Ja, alt som gjenstår å gjøre er å innrømme at jeg tok feil (!) og å selv anbefale henne på det sterkeste.
Én ting jeg fortsatt står ved derimot, er at hun er spesiell... Men det er da ikke den verste anklagen å komme med, eller hva?

Ulogiske hallisunasjoner

Det skjedde noe virkelig rart på vei hjem fra skolen i dag. Jeg var skikkelig sliten, så jeg spilte av en fin sang på iPoden, for å løfte litt på humøret og tittet ut av vinduet på bussen (ikke noe nytt). Jeg satt for det meste med ett ufokusert blikk og registerte så vidt bygningene som sklei forbi i full fart, da jeg tilfeldigvis la merke til noen flagg som svaiet i vinden ved en butikk. Ikke noe unormalt med det tenkte jeg, men plutselig kunne jeg sverget på at i maks to sek. begynte det ene flagget å svaie i slow motion! Akkurat som om noen gradvis skrudde ned hastigheten på det ene flagget for så å raskt slippe taket igjen.

Merkelig hva slags puss hodet kan spille deg... Hadde en liknende episode for veldig lenge siden, da jeg satt oppe sent på kvelden og i en brøkdel av et sekund mente at jeg så et piggsvin fyke over dyna mi... Et piggsvin!

Med det må jeg bare spørre; ligger det virkelig noe bak hallisunasjoner? For jeg finner ikke noe logisk ved dem i det hele tatt...

(Salvador Dali - The Persistence of Memory)

Island i mine tanker

Nei, dette innlegget dedikeres ikke til Islands økonomiske krise. Jeg tror vi alle har fått nok av den tragiske saken på nyhetene. Det jeg heller vil skrive om er det faktumet at Island er ett fantastisk land (i hvert fall ut ifra bilder jeg har sett og det jeg har hørt). Jeg har virkelig lyst til å dra dit og synes virkelig at vi burde sette mer pris på dette nydelige, lille og selvstendige landet litt vestover for Norge. Her er noen grunner:

- De snakker et nydelig språk, som stammer fra godt bevart gammel norsk, og vil ikke la seg påvirke av Engelsk.

- Islendinger er stolte over lande sitt generelt.

- Til tross for at landet er en del av norden og befolkningen kun ligger på 300 000 ser de seg selvstendige fra Skandinavia.

- Mesteparten av islendingene har to jobber og arbeidende hardt for å få penger til å bo der.

- Generelt er det ikke skille mellom "kjendiser" og vanlige folk.

- Naturen der er kjempe flott.

- Mange forlatte steder har stort potensiale for ombygging (nå snakker jeg om miljøvennlige hytter altså).

Jeg må bare si at jeg synes det er kjempe teit med nordmenn som synes Island like gjerne kunne vært en del av Norge! De har faktisk allerede klart å riste av seg både dansk og norsk styre én gang. Dessuten ville det vært helt på tryne om de lærte det altfor engelsk-infiserte språket, norsk på skolen (sier jeg som til og med er halvt engelsk). Noe jeg kunne likt å se derimot, var hvis Norge på et eller annet vis ble en del av Island. Slik kunne vi nordmenn på et vis funnet tilbake til en del av våre røtter og det ville jo vært morsomt!... *kremt* Ja, når er vel oddsen for det ganske liten...

Den ansvarsfulle unge dame...

Jaaaaa! Nå har jeg endelig fått meg jobb! Det er riktig nok som ekstra julehjelp, men et sted må man jo starte. Dessuten er det ikke å måke taket til onkel "Tore", ei heller å ta ut/plukke opp søpla i en matbutikk (ikke vondt ment mot de som jobber med slikt)... det er på et av de mest velduftende og renslige stedene jeg vet om, nemlig en såpe butikk, tjohei!

Ironisk nok var det i går jeg endelig fikk inspirasjon nok til å sette i gang med noen nye malerverk, som jo tar en stund å lage. Ja, ja, jeg prioriterer nok penger og jobb over egen malerglede nå. Spesielt siden jeg har lyst på uendelig mange CD'er/DVD'er!

Delvis hjernevasking

Hva gjør man når Elixia dama ringer deg og utbryter, som om dere har kjent hverandre i åresvis i stedet for de få minuttene dere møttes ved Elixia boden "Heeeei, hva skal du gjøre i dag da? Det er (navn) fra Elixia!"
Eh jeg-... skal ikke noe spesielt, bare slappe av
"Neimen så deilig da, du vil ikke ta deg en tur ned på Elixia snart, du husker vel at du hadde de tre gratis dagene å trene på?"
Ja, hadde ikke glemt det, veldig bra tilbud
"Fint! Når passe det å trene på Elixia da? I morgen, torsdag og fredag? Torsdag, fredag og lørdag? Fredag, lørdag og søndag? Hmmm...? HmmM?
Vet ikke jeg, blir litt vanskelig med skole og sånn, må jeg bestemme det nå og må det være tre dager etter hverandre?
"*Utålmodig* Jahhh... *plutselig med samme ivrige stemme* men det går jo å trene på Elixia neste uke også, og uken etter der og uken etter der igjen!"
Nei, nei, nei... det passer vel på torsdag, fredag og lørdag...
"Kjempe bra! Da kommer du ned på Elixia torsdag og får kortet ditt. Spør etter meg! Hade bra!"

Hva gjør man når man drar ned på torsdagen og Elixia damen bestemmer seg for å gi deg en liten omvisning? Hun stiller standard spørsmål, som i og for seg er greit, men klarer alltid å koble svaret til Elixia. "Har du jobb? Mye skolearbeid? Er du singel? Hvis ikke, har du jo masse tid til å trene på Elixia. Hvilken skole går du på? Om skolen ikke er langt unna, er du jo kjempe lett å komme seg til Elixia!"

Ja, og hva gjør man da, når treningsstudioet er kjempe kult og du får lyst til å begynne der, og alikevel grøsser, når du hører Elixia damen rope etter deg på veien ut "Hva synes du om Elixia da?" *Mumler* Fint her "Supert! Jeg ringer deg på mandag!"

Enda verre, hva gjør man når man igjen ser en Elixia bod ved busstasjonen og dama stopper deg, som er sliten i hodet, og sier at du må, må, MÅ bli medlem av Elixia?...
Du slenger henne ned i bakken, mens du ler som en gal hyene for så å rive en trebit ut av boden og smashe ned hele dritten.

Eller...

så sier du "Nei, men var akkurat og trente der, kanskje jeg blir medlem" vandrer rolig ned til bussen og tenker for deg selv, så mye for å ikke la seg hjernevaske...

Stressehue

I dag var jeg så sliten at jeg måtte dra hjem fra skolen midt på dagen. Det var ikke det at jeg hadde hatt en særdeles slitsom ferie, men mer det at lærerne bestemte seg for å ha alle viktige prøver og innleveringer ETTER ferien. Jeg pleier å takle stress ganske bra, men av en eller annen grunn funket ikke dette.

Det var egentlig en merkelig følelse, der jeg satt i norsktimen ikke hadde kapasitet til å skrive eller gjøre noe i det hele tatt. Hodet føltes ut som om det veide 5 kg mer enn normalt og alt jeg klarte å tenke på var umuligheten av å utføre den enkleste oppgave. Men en klok mann sa en gang (og det har vel blitt en klisjé å bruke dette i filmer); man kan ikke flykte fra problemene sine, selv når hodet holde på å eksplodere.

Vel vel, noen timers søvn og Keanes nye album, Perfect Symmetry, var i hvert fall en god oppmuntring.

Parodi søkes!

Kan noen vær-så-snill imitere Jonathan Antin fra Hårfin i LA (Blow Out)?

Mannen er så patetisk at det ikke en gang er morsomt!

Jeg er fullt klar over at han er hår-stylist, men skjønner ikke hvordan han klarer å gjøre hver minste lille floke om til et problem på liv og død (samtidig som egoet hans fyller skjermen til de grader).

Han lever for kameraet, der han til og med drasser med seg hele filmcrewet inn til psykologen... Psy-ko-lo-gen! Og hva er det som gnukker og gnager på den mentale helsa (bortsett fra det åpenbare)? "Å nei, jeg får ikke tid til å ungen min fordi jeg er i hårsalongen min og promoterer meg selv hele tiden... Buhuuu"

Jaha, hvis du har det så fælt lurer jeg på hvordan andre hår-stylister klarer seg... uten å ha kameraer å speile seg/reklamere i.

Nei, den eneste måten jeg kan klare å overleve med denne klovnen på samme planet, er hvis noen stiller desperasjonen min med en knakende god parodi!