Pop-artsy

Andy Warhol... han er rett og slett genial! Trenger jeg si mer?

Åja... det er sant.

Pop-kongens fall

La oss for en dags skyld, legge til side de plastiske operasjonene, skilsmissesakene, maskerte barn, anklager om barnemissbruk, eller i det hele tatt, alle typer skandale-saker som kan knyttes til denne personen, og huske han for den artisten han var; en legende.

For Michael Jackson har sunget og danset fra han var 5 år på 60-tallet til den siste gnisten forsvant som 50-åring 25. juni 2009. Han har attåptil inspirert mange og hjulpet noen, men alt i alt produsert sabla god musikk som de fleste i verden har fått oppleve.

Dette synes jeg han burde bli husket for i hvert fall for i dag. Så kan det andre bli klarert opp/motbevist i ettertiden...
Hvil i fred Michael Jackson.

Hovefestivalen neste år?

"I Europa har britiske Radiohead markert seg med å stille strenge miljøkrav til festivalene de spiller på .
- Både som musikere og miljøforkjempere ville det vært en drøm å få Thom Yorke og Radiohead til Hovefestivalen. Jeg er ganske sikker på at de hadde likt seg i de grønne omgivelsene her, mener Karen Landmark, miljøansvarlig på Hovefestivalen"'







I second that!

Stil-ig!

Å ha en stil innebærer mange ting. For det første må du være inspirert av noe/noen eller ha kreativitet nok til å skape noe eget, for det andre må du være villig til å investere penger i det, også må du selvfølgelig bruke energi på å gjennomføre det (dette kan bli et stress-monument om morningen).

Fordi dette både er slitsomt og pengekrevende, har jeg aldri giddet å gjør noe med det. Har egentlig aldri kommet forbi det kjøpe-fordi-jeg-synes-det-er-fint stadie, samtidig som jeg innerst inne hadde hatt et brennende ønske om å finne noe som passet spesielt for meg. Ah, ja... den etterlengtede meg-stilen som krever maks nivå av kreativitet, eller rett og slett bare selvinnsikt?

Til og med, da jeg var med venninna mi i dén überkule butikken, utbrøt ekspiditrisen "Oi, du har stilen helt gjennomført, du. Kult! Jeg har noe som passer skikkelig bra til deg" og der stod jeg, som en grønn, sjalu gnom med hva-med-meg? uttrykk ved siden av venninna mi som gliste bredt. Noe som beviser min mangel på peiling.

Dermed ble jeg lykkelig overrasket, da jeg dro til frisøren og hun sa "Liker stilen din" før hun klippet og stylet håret. Hmm... jeg har en stil, uten å prøve så mye at det gjør noe heller. Det finnes håp!

Sommerferie, nåååå!

Hurray! Ikke mere kjedelig, grått skolebygg... eller lekser, eller buss kl. 07.37 om morningen, anmerkninger, høringer eller it's learning skolesurr på PC'en... på 8 hele uker!

Forventningene bobler, og bortsett fra en relativt regntung og kald VG-Lista Topp 20 opplevelse i går, er sommerfølelsen der. Husker til og med at jeg skrev at jeg skulle "utrette noe neste år" eller noe i den duren, etter fjorårets sommerferie...

Hmmm... Ja, det skal jeg.

Jeg vet faktisk også hva det er! Og vel, det er kanskje ikke så uselvisk som mine originale intensjoner ville ha det til, men det kommer i hvert fall til å bli stort!

Gleder meg - ingen videre kommentar -

Jobb +

Det er ikke lett å prioritere penger riktig i blant, noe som resulterer i at jeg ofte går rundt med en uggen følelse av blakkhet.
Dette ville jo vært trist og tragisk, om jeg ikke hadde hatt en ting; nemlig en jobb. Men det har jeg! Altså, så det er ingen grunn, i det hele tatt, til å føle et eneste, lite hint av sympati innerst inne i hjerterota. Det er kun min egen (gledesfylte) dumhet som fører meg til å kjøpe en haug med konsertbilletter samt. DVD'er og CD'er over litt viktigere ting (som er kjedelige, men nødvendig å kjøpe) f. eks klær og... hmm... MAT.

Såh. Her om dagen dro jeg innom Deli de Luca, ikke for å kjøpe noe, for det hadde jeg jo ikke råd til, men for å sjekke min forventede tomme bankkonto. Jeg hadde nemlig tatt ut og brukt penger i hytt og pine den siste tida, så jeg hadde liksom ikke helt oversikt. Meeeen da det ante meg at det ville stå et stakkars ensifret tall på skjermen, var det til min forundrende, store overraskelse et firesifret tall som stolt stirret tilbake på meg.
Min første tanke var at jeg hadde tastet feil kode og havnet på en tilfeldig stakkars konto som ikke hadde noen anelse om at lumske planer allerede kokte i hodet mitt, så tenkte jeg at jeg heller på mystisk vis hadde klart å sove meg frem til 15. juli, lønningsdagen. Jeg liker å sove.

Da jeg kom hjem oppdaget jeg at det finnes en stor fordel med å jobbe som ungdom, ikke bare slipper jeg å betale skatt... jeg får FERIEPENGER! Muhahahaha!

Norwegian(s go crazy in the) Wood

Begynnelsen
Det har seg ofte slik, at når man går rundt og gjør seg opp forhåpninger om hvordan en hendelse skal bli, viser den seg å bli helt annerledes. Derfor reiste jeg til Oslos Frogner Park i går med ganske tomme tanker. Ikke fordi jeg ikke gledet meg (det gjorde jeg), men fordi jeg virkelig ikke hadde noen anelse. Dessverre innebar også det at jeg ikke hadde gjort så mye research eller planlegging på forhånd, og det viste seg at til tross for at Norwegian Wood begynte kl. 12, spilte ikke det første bandet før 14.00. Jeg stilte meg dessuten skeptisk til at det gikk under navnet, Onkel Tuka.
Så gikk tiden ut på venting, gratis T-skjorte, McDonalds tur for drikke, ytterligere venting.

Men det var en gledelig overraskelse å komme tilbake til festival-område da Onkel Tuka virkelig var et band som kunne skape liv. Av de som hadde slått seg ned i den koselige gresskråningen, ned mot scenen, var det mange som fikk være med på scenen og synge med. Absolutt noen artige spillemenn!

Likevel begynte ikke Keane å spille før kl. 21. Det virket som en evighet!
Dermed lagde jeg en kort oppsummering av de 6-7 timene mellom.

Mellomtiden
Gratis Hamburger, Pop Quiz i P1-teltet.
15.30: Stein Torleif Bjella; - nitrist nordmann som sang bygdesanger, + greit å slappe av til.
Pony the Pirate (gleder meg til å se dem igjen på Øya), Keane T-skjorte.
17.00: CC Cowboys; - vokalisten gjør til stemmen sin alt for mye, + noen høydepunkt bl.a. "Kom Igjen", "Kanskje Du Behøver Noen".
Vi satt oss for å få plass på første rad, Norma Sass på den andre scenen, peanøtter, venting.
19.00: Duffy; - var litt fjern, kunne hatt mer trøkk, + inkluderte alle i bandet, hun var tøff og lekte seg på scenen.
Heftig venting, mange folk som presset på. Så...

Keane
Jeg tror dette bandet var prioriteten i dag. Ikke bare fikk de lengst spilletid i tillegg til æren av å avslutte hele festivalen. Men hele tre sceneskift var del av programmet og det var her den største haugen med skrikende nordmenn/jenter stilte opp.

De første sangene var ganske surrealistiske. Etter en 5 års lange Keane-dyrkelse, det lengste jeg noen gang har hørt på et band, var det litt vanskelig å skjønne at de tre muntre britene (+ én) bare stod noen meter fra meg på scenen (!)

De spilte en god miks av sanger, hvorav jeg kunne alle og jeg var ikke den eneste heller. Bak oss stod det to jenter med matchende Keane t-skjorter som, tydeligvis, hadde dratt hele veien fra Sverige for å synge av alle lungers kraft. Til og med de instrumentale bitene sang de med på, men heldigvis visste de å dempe seg da de mer rolige sangene stod for tur.

Høydepunktene her var mange. I likhet med Coldplay konserten, var det puttet inn en liten aukustisk bit da det bare var Tom Chaplin (vokalisten) på scenen med sin kassegitar under Playing Along. Derfor var det også ekstra koselig at hele bandet satte seg frempå scenen og spilte et par sanger. På den andre siden av spekteret, var det mye futt i Somewhere Only We Know, Is It Any Wonder? og spesielt You Haven’t Told Me Anything. Som ekstranr. spilte de sin coverversjon av Queen og David Bowies Under Pressure, ganske kult. Likevel var den IDEALE avslutningen Bedshaped, den fineste sangen av alle.

Tror aldri jeg har stått i nærheten av et så høylytt publikum! Jeg regner med at sammenlagt 20 min av konserten bare var skriking og bandet som ventet på å få spilt etter applausen. Måtte virkelig holde meg for ørene, og det hjalp lite på at jeg var dødssliten etter å ha vært der i over 9 timer. På en annen side ”...it’s been a long time waiting. And it’s been a lifetime in the making.” sånn lyder sangen Again and Again, det er sant. Så i bunn og grunn, var det verdt alt bryet, pengene og tiden.

Evolusjonerende snakk

Vanlige Ida

Fenomenet «Ida» popper stadig opp i avisene, og vi har fulgt fossilet på sin reise til Naturhistorisk museum. «Ida» påstås av forkser Jørn Hurum å være linken som kan bevise at vi stammer fra apene og dermed styrker Darwins teori. Men er det egentlig en så big deal?

Nå i ettertid mener mange at fossilet er blitt hauset opp, takket være Hurums formidling. Hva er så spesielt med dette i forhold til andre fossilfunn? Jeg tror at media er blitt brukt på en slu og bevisst måte. Hurum har skapt mye oppmerksomhet for å få folk interessert i forskning, noe som på sin side er bra. I likhet med ham har også Knut Jørgen Røed Ødegaard gjort noe liknende med reklamefilmene om universet. De gjør det på en overbevisende og engasjerende måte, som fører til at folk blir opptatt av forskning. Er det likevel så bra hvis det fører til feilaktig informasjon og overdrivelser for å få oppmerksomhet og tjene penger?

«Ida» er ikke så banebrytende at hun kan videreutvikle evolusjonslæren, det er snarere et forsøk på å få mediadekning og penger.

Camilla<3 (16)

Svar:

Ida er viktig!
Ja, det er sant at Ida tar mye plass i media for tiden, men det er jo bra! Saken er nemlig den at hun har blitt holdt skjult av en privat samler etter at hun først ble oppdaget. Det er en ganske stor greie at hun plutselig dukker opp i offentligheten ved at Naturhistorisk museum, med forsker Jørn Hurum i spissen, kjøpte henne. Jeg skjønner ikke at du kan påstå at det ikke er et banebrytende funn...

Hun ER et fullbevart ledd som styrker teorien om at menneskene har en forbindelse til apene. Dette har det blitt forsket på, bevisene kommer frem i en dokumentar som jeg virkelig synes du bør se (den ligger på nrk.no). Det finnes faktisk en del, bl.a. enkelte kristne, som ikke tror på evolusjonsteorien. Derfor er det viktig å kaste lys på dette funnet.

Uansett, hva er galt med at forskere får litt mer oppmerksomhet? De gjør da en viktig jobb, og jeg tror de er ganske forsiktige med informasjonen de slipper ut.

Evolusjonsnerden (17)

Kilde:

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3112622.ece

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3118310.ece

Paleontologi er interessant altså!

Ferdig!

I det siste har jeg i grunn hatt en del filosofiske øyeblikk... Dette innlegget er ikke av typen!
Nei, tvert imot, jeg bestemte meg for å benytte denne PC-anledningen til å bl.a. glede meg over at jeg endelig er ferdig med eksamen!!

Det har i grunn ikke gått ordentlig opp for meg helt enda, spesielt i den formening at det var i går... Hadde bare ikke muligheten til å skrive da fordi jeg var ute og feiret litt.
Altså ikke den typiske, dra-ut-og-drikke-seg-drita-fordi-skoleåret-er-ferdig, jeg nøyde meg heller med å dra på Nationaltheateret og se En Midtsommernattsdrøm med noen venninner. (Følte meg i grunn litt bomsete blant alle fancy champagne-glass folka i de samme skoleklærne, men på en annen side er det jo bra å skille seg ut noen ganger)

Uansett, nå er jeg så og si ferdig med 2.klasse-helvete og det er ikke tiden til å henge seg oppi ting. Fremover er det, for min del, mange kule ting å glede seg til:)

(En midtsommernattsdrøm anbefales forresten)

Internett-hets

Jeg kan ikke tro hvor vanskelig det kan være å få kontakt gjennom internett!

Det er som en stor grå vegg som noen ganger gir deg noen smutt-hull av kontakt. Er du heldig, klarer du å opprette en noenlunde stabil kobling som faller litt inn og ut... Ellers kan det være like håpløst som å prøve å putte et firkantet objekt gjennom et trekanta hull.

Her er noen halv-hypotetiske eksempler på hva som kan skje hvis man er riktig uheldig;
1. Du sende en viktig mail, bare for å få den returnert av postmaster med beskjeden "misslyktes med å opprette kontakt".
2. Du prøver å bestille billetter og endelig fant du noen greie plasser, reserverte dem og fikk opp betalingsvinduet, men akkurat rett før du trodde alt var i boks... "Denne funksjonen er før øyeblikket ute av drift"
Alt havna rett i dass likevel.

Jeg vet ikke hva man kan gjør med det, jeg. For jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke akkurat er noen IT-ekspert. Men hvis det bare fantes en eller annen måte å gjøre det lettere å få kontakt med "den andre siden", ville jeg vært evig takknemlig... spesielt i dette øyeblikk!

Vil man ha noe gjort, må man gjør det selv...

Det har seg nemlig slik at man ofte finner seg selv ved veikryss i forbindelse med enkelte avgjørelser.

Skiltet til den ene veien sier "handlingens vei" også kjent som sjansen. Dette valget kan føre deg til vanskeligheter, hinder, men også muligens en giga-belønning på slutten. Hvis du ikke har med deg bagasje, kan det være lett å ta denne avgjørelsen, du har jo ingenting å tape.

På den andre siden har vi skiltet som peker mot "likegyldighetens vei"; den minst krevende stien man kan velge. Alt er bare helt flatt og rett frem, du blir hverken sterkere eller svakere av den, ingen forandring. Er du fornøyd med livet som det er, har du ikke noe imot rutinen du allerede lever i? Følg denne!

Heldigvis er det mange veikryss i livet, så du har alltid sjansen, men det er viktige å vite at veien ikke varer evig heller.

Så... Vil du at noe skal skje? Slutt å gnåle ved krysset og dytt deg selv i den riktige retningen!

Skilpaddens visdomsord

There is a saying: yesterday is history, tomorrow is a mystery, but today is a gift. That is why it is called the "present."

Wow... vanskelig å tro at dette sitatet kom fra Kung Fu Panda, en av Disneys animasjonsfilmer. (Ganske morsom i grunn)

Jeapordy. Hva har du egentlig å tape?

Et brett med overfylte ikke-så-delikat utseende muffinsformer... en gradvis solbrent rygg... Yes, man! En morsom film...

Spørsmålet og det endelige/eller kanskje ikke så endelige svaret er; Hva kan en typisk fridag inneholde?

For nå har vi hatt fri en stund... faktisk har vi så mye fri fra skolen og dasse-timer at en skulle trodd at det allerede var sommerferie (med unntak av obligatorisk oppmøter på skolen for å se en film i ny og ne).

Og jeg føler at jeg må ta meg litt til rette for å bagatellisere det lille følelsesmessige utbruddet som resultat av avlyst Depeche Mode konsert *gnmf*. Spesielt når det er så flott vær og så mange andre muligheter i sommertiden.
Ja, vi har bl.a Norwegian Wood 14. juni (en annen sjanse til å se Keane!!!), Antony and the Johnsons m/operaorkesteret 9. august og sist, men ikke minst, Øyafestivalen 09(!) 11.-15. august (Röyksopp, Mew, Fever Ray, Datarock, Tommy Tokyo & Starving for my Gravy, Grizzly Bear++) Ahhhh....
Selvfølgelig finnes det også andre ting å gripe seg fast i en musikk da. Som f. eks Jobb, jobb, jobb, en liten hyttetur og en Norgestur (noe som i og for seg ikke er så ille heller).

Ellers kan man jo utnytte mulighetene og følge med sommerbrisen... Vosj... vosj... VOSJ!