A wolf at the door!

Okay... enda en sak jeg må ta opp...
Jeg streifet nemlig innom si;D i Aftenpostens kulturdel for en to/tre dager siden og oppdaget et innlegg som virkelig fanget oppmerksomheten min. Til tross for min veldig av og på frustrasjon for debattsiden, hender det faktisk at de iherdige si;D kommentatorene skriver noe originalt som er viktig å ta opp. Denne ganger handlet det om noe som jeg selv har tenkt mye på; nemlig den dumme aldersgrensen på mange av Oslos scener.

Det er utrolig frustrerende at 18-års grensen hindrer så mange yngre fans i å se favorittband/artisten sin opptre live! Tenk å ha fulgt og elsket et band helt fra starten av, men når man endelig, på egne vegne, har muligheten til å se det opptre, blir man typisk nok stoppet av aldersgrensen. Det eneste man da kan sitte og håpe på er at de med neste album kommer til å spille på Oslo Spektrum, et sted som ofte blir for stort for den ordentlige konsertfølelsen. Jah, jeg skriver av erfaring! I oktober 2008, da jeg endelig var fast innstilt på å se Keane, var det et hardt slag i trynet at de skulle spille på Sentrum Scene. Spesielt siden jeg snart ble 17, ett lusent år fra 18!

I motsetning til i filmer, er det ikke sterkt innhold som kan være skadelig for mindreårige som er problemet, det er enkelt og greit servering av alkohol. I min mening, er det veldig urettferdig tatt i betraktning at det igjen ikke er et problem på festivaler! Festivalarrangørerne har nemlig kommet med en smart ordning hvor de som ligger på den lovlige alderen får et bånd som viser at de kan serveres, mens de som er under 18 får et annet type bånd. Hvorfor kan de ikke gjøre det på Oslos mange scener óg?!

Joda, jeg er enig i at det burde være en viss aldersgrense på de som er med på slike typer konserter, men jeg synes ikke den lovlige drikkalderen burde være grunnlaget. I mellomtiden skal det mye til for å komme in. Kanskje må vi sende én for mange ulver på døra?

(bilde fra Radiohead - A Wolf at the Door)

Takk til "Elise, ikke gammel nok for livemusikk (17)"

På vei opp tell fjells

Hyttetur er greit det, men når man skal sitte i bilen i fire timer i strekk for å komme opp til det bortgjemte, delvis umoderne huset, kan det være veldig lite å gjøre. Spesielt hvis man er av den typen som hverken kan fikle med ting, lese, spille eller gjøre noe som krever at man fokuset går vekk fra veien for lenge.

Å snakke med de andre i bilen funker ikke for lenge av gangen når de som oftest er familien din. Man kan skru på iPoden og drømme seg bort litt, men dette kan bli ganske kjedelig etter hvert det óg.
Sove er også en mulighet, samtidig som det kommer ann på når på døgnet det er, og uansett om det er mørkt ute kan lysflashet og lyden av passerende biler bli et problem.
Om du er heldig, er det plassert skilt med litt uheldige og uoriginale stedsnavn på veien til hytta og dette kan jo også være underholdning; f. eks Skogen (rett og slett), Styggeberget, Bergetberget, og... he he... Likvern *mphh*. Ehh... ja, dette kan muligens også bli litt patetisk, og uansett er det kun underholdende i noen sekunder med laaange opphold.

Hmm... jeg tror nok løsningen bare er å holde ut, med mindre man liker å dra på biltur, da kan man jo bare kose seg. Jeg tar i hvert fall ganske stor avstand fra alt tidsfordriv som har med biltelling og/eller bilregistreing å gjøre (ja, la oss for guds skyld finne frem bilregister-bok-tingen og se hva alle forkortelsene står for, dere!) <---- sterk ironi.
Når man kommer frem kan man gjøre hva man vil... av hytte-aktiviteter... eller sove:)

Analyser dét du!

Ja... hvis det ikke er åpenbart nok i teksten, kan jeg bare si at dette kommer til å bli et klage-innlegg. Og jeg vet at det er verre ting i verden som kan klages over enn det her, men la oss nå ta tankene vekk fra de fattige barna i Afrika og den stakkars alkoholiserte fillefransen på gata, og fokusere på noe som er litt mer bagatell, og samtidig veldig irriterende; tekstanalyse!
For uansett hvor bra man har det i livet, er det vel bare menneskelig å ikke være 100% fornøyd når det (i mine øyne) finnes sånne unødvendige ting som bare får meg til å legge hodet mellom henda i frustrasjon.

Saken er faktisk den at jeg nå sitter og blogger i stedet for å skrive denne dumme analysen. Joda, jeg har da skrevet 5 hele setninger, men dette er over en fem-seks skoletimer... Helt håpløst!

Jeg er ikke dum altså, det er ikke det som er problemet, for jeg forstår diktet jeg skal analysere helt fint. Det jeg sliter med er å følge en dum oppskrift som gjør greie for hvordan jeg må skrive analysen til punkt og prikke. For det første er det viktig å ha en kjempe catchy overskrift og en spennende innledning. Motiv og tema er en annen viktig del, kanskje den som er lettest å skrive og den som er mest logisk å ha med. Men så må man, for å få masse pluss, ta med sitater som må forklares nøye hva menes med og settes fakta rundt. Også, til sist, får du kanskje lov til å skrive to setninger om hva du selv synes. Hele analysdritten blir jo lengere en selve diktet!

Jeg skjønner at det er viktig å ha trening i hvordan man skal forstå og tolke forskjellige tekster, men hva søren er poenget i å rive alt fra hverandre og pirke bort i hver minste detalj? Det er absolutt ikke morsomt, eller nyttig på noe vis og enkelte elementer som gjorde at man likte teksten i utgangspunktet forsvinner... Kan man ikke bare, enkelt og greit, lese det man liker å lese på egen hånd, kanskje gjøre opp en formening (man trenger ikke nødvendigvis ha en mening om alt) og diskutere det med noen. Alternativt kan man finne ut noen fakta rundt for egen underholdning? Det blir bare alt for drøyt å følge en teit oppskrift for å få bra karakter. Kan man ikke få litt mer frihet for å gjøre ting på sin måte? Norsk tekstskriving er altfor strukturert og regelrett!

Okay, okay, nå er det nok!

Når vet man at det er mye snø ute?


Når elgen begynner å bruke fortauet... Det er for lite plass i skogen.

Intensivuke... ja

Hva?
Siste uka før hovedproduksjons forestillingen på Dramalinja (helt avgjørende for 2.klasses karakter).
Hvor?
På skolen... i aulaen.
Når?
Hele dagen/kvelden. Etter vanlig skole. Det er fult arbeid til maks kl. 21 (på minuttet) for da kommer alarmen på, og da er det ingen kjære mor hvis du skulle klare å utløse alarmen på vei ut døra.

Fordel:
Tilbringe tid/spise middag med morsomme dramafolk.

Ulempe:
Slitsomt + må ha vanlige fag i tillegg!

Ja, dette er bare en unnskyldning egentlig. Kommer nok ikke til å blogge særlig mye denne uken... (eller neste)

Oi, merker nå at jeg har blit virkelig forpliktet til denne blogge greia! Når jeg ikke skriver, henger det over hodet mitt som en sky. Og det er vanskelige å finne inspirasjonen. Ja, ja det er egentlig bedre å ikke skrive i det hele tatt enn å faktisk skrive at man ikke har noe å skrive om.. bare en liten pekepinn!