Argh! Dårlig dag:(

Det er et gledelig faktum at vi har fri både i morgen og overimorgen... ja, i hvert fall for noen. For meg derimot betyr dette kun venting, venting og atter venting!

Dagen startet rolig med drama i første time... Plutselig oppdaget jeg at masken jeg ømfintelig hadde formet og malt de siste to onsdagene (og som jeg var ganskeså fornøyd med), bare var min form, men ikke mine malerstrøk. Jeg hadde klart å bytte den om med noen andre i klassen! Ok da, det er virkelig ikke så ille, bare en bagatell i forhold til det andre. Samtidig er det malingen som er all morroa og det er jo ikke alltid like morsomt å ha med seg noe ikke-fullt-så-egenprodusert hjem.

Ettersom dagen utviklet seg og norsktimen var over, var alt jeg kunne tenke på å dra HJEM! Stuptrøtt var jeg fra morgenen av og jeg gruet meg til tentamensuken (neste uke). Heldigvis slapp vi mattetimen, ja, ting begynte å gå litt se litt lysere ut, ja, helt til "Øhm... Siv! Jeg finner ikke mobilen min!" Jeg lette og ringte og lette litt til, men å nei! Jeg fortjener tydeligvis ikke mobile-elektroniske ting!
Så var det bare å vente til skolen begynner igjen for å lete litt til:( Det eneste som redder meg fra et potensielt sinneanfall er Radiohead som synger "You can try the best you can, you can try the best you can. The best you can is good enough." og en kjeks...

Den ideélle studiedag

Jeg er stolt!
I dag dro jeg nemlig ut på jobbsøking på det lokale storsenteret og fikk 3 av 5 positive tilbakemeldinger... Ikke verst! Spesielt siden jeg sist gang, som 14 åring, dro ut på jobb-runde med en venninne (vi trodde vi da kom til å få jobbe sammen) og leverte i grunn den samme søknaden overalt. Med andre ord, alt man ikke burde gjøre...

Uansett, nå er det bare å sitte og vente i håp om å få den ultimate sommerjobb (tør jeg sette spørsmål til deltidsjobb?). Jeg har tross alt 5 hele uker til spille denne sommerferien.

I mens kan jeg høre på mine nyinnkjøpte CD'er... Ja, det står rett, jeg var jo ikke bare på jobbjakt. Platekompaniet, med sine fine Nice Price CD'er til 89,- og Budget CD'er til 59,- skrek ut til meg da jeg ettertenksomt spaserte bortover med Norli bokhandel som mål, og hva skal man da gjøre når man faktisk har penger i lommeboka? Vel, alt jeg trenger å gjøre er å skrive at dette er mine nye babyer:

Jeg er fornøyd iallefall:D!
...Men uffameg, nå virker det som jeg hensynsløst skulka skolen for å desperat vandre rundt i sandvika for så å smile og nikke pent til alternative arbeidsgivere... Å nei, å nei, jeg kan forsikre om at dette kun er utfallet av en vel tilrettelagt studiedag. Og jeg må virkelig si at det er godt brukt skole-tid;)

Oppdagelse

Jeg vil utrette noe når jeg ser soloppgangen i horisonten.

Noe... jeg vet ikke om det er for meg selv eller andre.

Jeg vil reise et sted langt langt borte, hvor jeg ikke kjenner folkene og husene og veiene og gatelyktene.

Dit må jeg reise uten mål.

Jeg vil løpe i en kjole, la tankene forsvinne, smile og le uten grunn.

Ikke bry meg om hva de synes.

Jeg vil la sommeren spre seg fra topp til tå.

Se om jeg tørr så mye som jeg vil.

Drikke fra en bekk, smake ett søtt bær, gjøre.

Eller steke i solen.

Jeg vil finne en ny verden i meg selv.

En fin helg..!

I går var jeg på bursdagsfest hos en venninne av meg. Jeg hadde ikke kjent henne så lenge og hadde ennå ikke møtt vennene hennes så jeg var veldig spent...

Men det var rett og slett kjempe gøy!
Der var det hyggelige folk som var like glade i å prate som meg. For det var det vi gjorde den kvelden, prata, spiste, prata, så på en (dårlig amerikansk klisjé) film, prata og så var det god natt.
Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor sinnsykt deilig det var at ingen brydde seg om du kom med verdens kjedeligste historie eller verdens mest interne, for du ble hørt uansett! Og vi trengte ikke "drikke" eller nærværet av en "stor" gruppe bekjente og ellers-så-omtalte mennesker for å ha det morsomt. Nei, bare oss som satt der og var oss selv (med til tider hypre utbrudd av sang og youtube lok).

Venninna mi bor langt borte, dermed ble det overnatting med meg, henne og hennes bestevenninne.

I dag dro vi alle av sted til loppemarkedet for bla. å gjøre nytte av den solfylte dagen. På veien dit gikk det opp for meg at det var den mest avslappende dagen på lenge. Det var ingen bekymringer over skole og jobb osv. som lå og ulmet, ingen tanker om at jeg måtte tvinge meg selv i god-humøret og gjøre et nummer ut av meg selv, bare den følelsen av at jeg kunne slappe av og være meg selv... Skulle ønske hver dag var slik!

Brutter'n

Hvorfor har du farget neglene svarte?

Fordi jeg kjedet meg og ville gjøre noe annerledes...

Okay... Du er rar du, tenkte meg liksom ikke at du ville gå med noe sånt. Ha ha! Er du på vei til å bli emo eller?

Nei... Jeg bare lurte på hvordan det ville se ut.

Emo!

Brødre er en konstant plage... Men så kan de være veldig observante også - hvis de vil...

Jeg vil være surpomp!

(Dette innlegget skrives med all respekt for mine venninner)

"Er du sur?" "Smil da!" *lage oppovermunn med fingrene* Arg!... disse begynner å bli gamle. Det er ikke selve setningene som irriterer meg, det er mer det at jeg faktisk ikke er i dårlig humør når jeg hører det. Jeg kan sitte i egne tanker og være ellers så fornøyd også plutselig... "Er det noe i veien?" eller "Du virker litt sliten..." Neeeei, men jeg blir sliten av å høre dette hver gang jeg så mye som glipper litt på smilebåndet...

Ja, jeg er en nærtagen jente med medfødt nedovermunn, men dette er da bare enda en grunn til å ta hensyn! Så ikke spør "Er du sur?" (det kan ikke oppfattes som noe annet enn negativt) og ikke si "Smil da!" da føler man seg rett og slett som en femåring som trenger oppmuntring etter å ha mista isen sin i bakken...

Min (ufrivillig) materielle verden...

Som sagt er jeg av CD-kjøper arten og hører på musikk på data'n, CD-spilleren min på rommet eller Disc-Man'en min. Men vent... her er det noe som mangler... Åja, Mp3-spilleren min! Funny story...

Min første Mp3-spiller kjøpte jeg da jeg gikk i 9. klasse. Det var en feit, grønn 4GB Apple iPod Mini til ca. 1900 kr. Jeg hadde glede av dens musikalske herligheter i akkurat 9 mnd. før den rusta! Hvordan?... Etter en "uheldig" hendelse (<-underdrivelse) som innvolverte et høyt berg, vind, mitt spastiske bein, en strandbag full av verdisaker og saltvann. Jeg ville gitt mye for å få den igjen den dag i dag!

Min andre Mp3-spiller fikk jeg til konfirmasjonen min av tante, onkel, kusine og fetter. Det var en tynn, svart 2GB Apple iPod nano til 1400 kr. Ble nok så knytta til den enkle og mobile iPod'en min og kjøpte dessuten deksel i 5 forskjellige farger til 250 kr. Men skulle jeg få unne meg dene lille glede i livet? Åååå nei! 7 mnd. senere lå den begravd i snøen et eller annet sted oppe i Valdres slalåmbakke...

Min tredje Mp3-spiller kjøpte jeg inn selv (igjen)! Men nå forestilte jeg meg at Apple var "jinxa", dermed ble det Creative Zen V med 1-(eneste)-GB til 700 kr. Det var et slit å presse inn 179 sanger på denne lille dingsen, men jeg kan være kresen om nødvendig. Slik vandret jeg fornøyd av gårde med nøye utvalgte sanger både i London og Oxford uten problemer. Da jeg derimot begynte på Rud vgs. tok det noen måneder før noen tok seg den frihet å nappe til seg både Mp3 og mobil fra jakkelomma mi (jeg var borte fra den i 10 sek.)

Enten har jeg veldig uflaks eller så er jeg bare ikke den fødte Mp3-spiller-forsørger. Men jeg skal ikke gi opp! Så etter litt surfing på nette fra elektrokjede-nettbutikk til elektrokjede-nettbutikk (og gisping over prisene), har jeg kommet til den besluttning at jeg skal få tak i en brukt iPod. Oooog hva kan jeg bruke da?... -Kom igjeeeen, vi har alle sammen sett den tragiske reklamen på TV-... Jo, Finn - dott - NO! Der kan man få 30GB til 1000 schpen ass folks!Perfekt for en som meg!

Så kjære, snille, søte, billige iPod... Bare vent, vi vil snart være sammen! For alltid og alltid og alltid (Muhahaha!)

Altogingenting

Hmm... nå sitter jeg her og har ingenting interessant å komme med egentlig.

Jeg kjeder meg konstant, føler at jeg ikke får så mye ut av den korte tid jeg har på denne jord. Jeg har liksom ingen hobby og selv om jeg prøver å finne en, så er det aldri noen bra tilbud som passer for meg.

Ja, ja, jeg er veldig glad i musikk og det er en slags hobby i seg selv å finne/samle musikk, men det er jo bare underholdning. Nei, det nytter ikke alltid å drive av gårde i musikkens univers hvis man vil komme seg unna hverdagens mas og kjas!

Når det gjelder fast jobb! Det vet jeg ikke om jeg har tid til... Er aldri godt å vite om jeg må pugge 30 sider i nat. fag etter skolen eller om jeg kan ta meg fri fra lekser. Men sommerjobb, det skal jeg prøve å få tak i... snart... tror jeg... -kremt-.

Uansett... Nå har jeg forsovet sendt statist/smårolle-søknad til NRK (for en stund siden), kanskje jeg en vakker dag får svar:) Ah, man må ikke miste håpet!

Work it out!

I dag var jeg på trening, og med tanke på at det er ca. 3 mnd. siden sist gang, er jeg ganske fornøyd! Jeg har blitt veldig glad i tredemøllen, for jeg liker å løpe, men ikke ute i offentligheten...

Jeg bor egentlig langt ute på landet og har fine joggemuligheter, så flere har spurt meg om hvorfor jeg ikke bare jogger ute og sparer pengene... Vel, svaret er følgende: Det å jogge opp og ned uttallige bakker virker ikke fristende. Det er helt greit å jogge lange strekninger, rett fram, men å jogge nedover er nesten like slitsomt som oppover. Noe jeg har opplevd da jeg løpte ute en gang var at det var vanskeligere å pushe seg selv, det er jo så lett å stoppe! Når man løper på tredemølla derimot, må man først skru ned farten også trykke på "stopp," hvis ikke, fyker man bakover og krasjer inn i veggen, som i en ninjafilm. Altså er det mye lettere å bare fortsette å løpe. En annen ting er at, i hvert fall jeg, føler meg ganske u-pigg når jeg kommer nedover bakken, mens jeg puster for harde livet og ser ut som en tomat-rød okse (og med mitt hell, kommer det allid noen forbipasserende). Derimot ser alle sånn ut i styrkerommet, så der er det ikke så farlig!

Jo, jeg kunne nok trent meg opp til å løpe ute, men jeg foretrekker likevel styrkerommet. Det er ikke så dyrt, i hvert fall ikke på F&S. Dessuten finnes det mange andre treningsmuligheter der.

Mattenerden

I dag satt jeg i all spenning og ventet på å få tilbake en matteprøve jeg hadde for ca. to uker sider. Joda, jeg hadde høye forventninger, håpa på en tre'er, men jeg var ikke den eneste.

Prøven kom og noen satt ut i jubelrop "Jeg fikk en toer! Jeg strøk ikke!" alle i klassen klappet. Det kom fem identiske rop og klassen sprakk ut i latter. Det var én eneste person som fikk 4+, halvparten fikk to'ere og resten strøk. Jeg fikk en toer, ikke helt opp til forventning, men greit nok.

Dette er min matteklasse!

Vårdager

I can't sleep tonight,
Everybody's saying everything is alright,
Still, I can't close my eyes.
I'm seeing a tunnel at the end of all these lights.
Sunny days, where have you gone?
I get the strangest feeling you belong.

Why does it always rain on me?
Is it because I lied when I was seventeen?
Why does it always rain on me?
Even when the sun is shining, I can't avoid the lightning

I can't stand myself.
I'm being held up by invisible men.
Still life on a shelf when,
I got my mind on something else.
Sunny days, where have you gone?
I get the strangest feeling you belong.

Why does it always rain on me?
Is it because I lied when I was seventeen?
Why does it always rain on me?
Even when the sun is shining, I can't avoid the lightning

Oh, where did the blue skies go?
And why is it raining so? Its so cold

Why does it always rain on me? Why does it always rain on...

Travis - Why Does it Always Rain on Me?

"Herlig, helt engleherlig!"

Som en av de i den utrydningstruede arten CD-kjøpere, tok jeg meg en tur på platekompaniet så sent som på lørdag kveld(i går), for å i utgangspunktet se litt. Jeg hoppet fra hylle til hylle og snublet over denne CD'en til det islandske bandet Sigur Rós (uttales Sijyr Rous, har jeg fått i streng beskjed av wikipedia):

Den kosta 170 kr:O, jeg hadde 202 kr på kortet (alt som skilte meg fra den totale ruin)... Det er hva jeg kaller et dilemma, men jeg bestemte meg til slutt for å slå til. Og så sannelig, alt jeg tenkte da jeg kom hjem og hørte gjennom den var: "Sigur Rós! Hvor har du vært hele mitt liv?!" Samtidig som jeg visste at svaret var: mest sannsynlig på en støvete hylle et sted, bak oppbrukt pop-musikk, og penge/sexfiksert Hip Hop og RnB"

Jeg kan riktignok ikke islandsk, men jeg kjenner god musikk når jeg hører det, og når i jeg tillegg fikk lyst til å lære meg islandsk da den var ferdig, sier det litt. Sigur Rós har klart noe som krever ordentlige ferdigheter, nemlig å finne opp sin egen sjanger! Det er sant nok en blanding av elektronika/alternativ/rock/hymne, men ikke sammenliknbart med noe jeg noen gang har hørt før. Å høre på denne CD'en er som å flyte inn i et univers av instrumenter på en bølge av Jónsi Birgissons engleaktige-stemme (akk... man blir så poetisk av bra musikk!)

Anyways, nå gjennstår det bare å boikotte The Voice, MTV og ellers alle radiokanaler i verden, og tvinge de, til-noen-tider, hjernedøde VJ'ene til å spille Sigur Rós 24 t i døgnet. Slik kan dagens 13-åringer oppfatte at musikk er mer enn attraktive mennesker som synger den samme sangen om og om igjen... Jey, det var en god idé! Ønsk meg lykke til!

Sigur Rós - Untitled#1(Vaka)

Denne sangen er ikke med på CD'en:(, men den er så fin, så jeg la den til.

Buss kråka

Tenk deg at du sitter på bussen og aner fred og ingen fare, mens du rolig små-sludrer med venninnene dine om filmen dere akkurat har sett. Det eneste du hører rundt deg er små-summing fra de få passasjerene som ellers er der og en rolig rumling fra motoren. Plutselig sprekker den lille lydboblen du og vennene din har lagret rundt dere, med et brak av en sjingrende stemme "Haaaaaaai! Hvordan går det meg deg'a? Seriøst her er det partey lissåm! *tygge* *tygge* *tygge tyggis*" Joda, du la så vidt merke til jenta da hun først kom inn døra ikledd en altfor stor, åpen boblejakke og med håret samlet i en stor, slapp kladd øverst på huet, men den lyden var tilsynelatende det siste du trengte eller i det hele tatt forventa. "Don't judge a book by it's cover" Jaaaaa... noen ganger gjelder tydeligvis ikke dette. Uansett, jenta fortsetter å plage den tydligvis utslitte venninna si med tomsnakk som "Ja, ja, søstera-mi-skal-ha-baby-da-lissåm såååååå vi-driver-jo-og-styrer-med-hun og sånn-da, men ja ja, det-går-bra-da, for ja asså hun er-jo-skikkelig-moden-for-alder'n-og kra-kra-kra-kra-kra..." noen ganger bryter hun uti en evigvarende syklus av "så hun bare, og jeg bare, og han bare, og så alle bare, men så bare...!". For min del kan hun kan bare skravle så mye hun vil, men for guds skyld, på et litt lavere volum. Det er andre folk på bussen, og det er veldig lite sannsynlig at de intresserer seg for at det er "partey" i kveld eller at Nina var piss-full på den forrige festen til Anna! Til og med da bussen stoppet for overgang og motoren sluttet å rumle, var det som om hun trodde venninna var døv på det ene øret. Tro meg, jeg har opplevd dette flere ganger, men jeg blir like overraska hver gang disse jentene åpner munnen og bekrefter med høy røst at vi mennesker stammer fra den primitive verden. Veeeel, alt jeg har å si er "Hold kjeft!"

Blogge logging?

Her er historien om min blogg!
Det er egentlig litt ironisk at jeg kom til å lage en blogg. Jeg husker alle de gangene jeg har hørt om folk som har laget blogger og tenkt "Enda en blogger! Er det bare jeg som synes det er litt patetisk at folk legger ut hver minste lille detalj om livet sitt på en nettside!" Men da jeg tenkte dette hadde jeg selvfølgelig ikke tatt meg tid til å faktisk gå inn og sjekke det ut selv. (Ja, ja, jeg har en tendens til å dømme noen ganger). Så her om dagen da jeg egentlig skulle gjøre skolearbeid, fant jeg ut at en venninne av meg hadde drevet og blogget. Nysgjerrigheten kom meg til gode og jeg sjekket den ut, men jeg ble overrasket over hvor mye fornuftig det faktisk stod der, dessuten blogget hun bare 3-4 ganger i uka (eller mindre). Dermed begynte jeg å sjekke ut andre blogger og fikk ofte en sterk kribling i fingrene til å kommentere det folk hadde skrevet om forskjellige saker. For som jeg ser på det nå, er ikke blogging bare et forløp på hva man gjør fra dag til dag, man kan skrive hva man vil om alle de rare tankene og meningene man har og folk kan kommentere og dele egne oppfatninger. Det er jo alltid morsomt å finne ut at noen der ute tenker akkurat det samme som deg når man føler seg litt aleine. Uansett, jeg opplever ofte at jeg tenker noe som må ned på papir og da er det ganske greit å ha en blogg. Dessuten er det noen ganger ting irriterer meg så mye at jeg bare må få utløp for det og hva kan jeg bruke da? Jo, bloggen min! Hvis folk synes det er teit trenger de jo ikke å lese!

Navnet kom jeg forresten på av navnet mitt Lise (som du sikkert skjønte). Det er nemlig veldig lett for folk å finne på "morsomme" rimeord til dette navnet, som lise-spise, lise-kvise, lise-grise, esil (bakvendt) osv. osv. Og dette har jeg jo da opplevd gjennom årene som ganske så irriterende. Men det ene kallenavnet jeg aldri har hatt noe i mot er lise-lese og det passet jo så god i sammenhengen, dermed ble det det.