Det ér ikke lett

Konfrontasjoner... De fleste av oss prøver å unngå dem og jeg tror jeg vet hvorfor. Hvis du sier du har en mening om noe, pleier den andre parten, om uenig, å si noe i stilen av "Åja, ja, jeg-synes -jo-ikke-helt-det,-men-alle-har-forskjellige-meninger-da... he-heh *bytte tema*" for man er jo oppdratt med å tenke at "alle får lov til å ha forskjellige meninger" og at man må være høflig og ha åpen sinnet. Dermed er det ikke alltid like lett å si noe og bli møtt med svaret "Nei, det er jo ikke bra, hvorfor synes du det?" i en tone som får deg til å føles ut som du blir backet opp mot et hjørne.

Man burde liksom ha svaret på tunga, men når man blir overrasket slik kan det være vanskelig. Det eneste man klarer å komme med er masse halvgode forklaringer. Man får liksom aldri sagt det man egentlig mener eller få orden på ordene som svirrer rundt i hodet. Irriterende!

Også en time senere... Crap, det var det jeg skulle sagt!

Jeg synes uansett at folk kan være litt mer vennlige hvis det er en diskusjon de vil ha...

(mer) Coldplay!

OMFG! (Oh My Freaking God, jeg pleier ikke å skrive slike dumme forkortelser med mindre det er veldig VELDIG nødvendig) Coldplay konserten i går var helt utrolig!

Jeg fikk originalt en ganske dårlig plass helt til siden på venstre ving, men var så heldig å havne ved siden av en ganske desperat venninnegjeng som hadde opplevd å få en billett langt borte fra resten av plassene. Gjett hvem som fikk bytta billett da! (selv om det var sånn at jeg og mine venninner satt ganske spredt rundt omkring) De var fornøyde og jeg var fornøyd! Helt øverst på høyre ving fikk jeg da plass ved siden av en ganske hyggelig gutt og med god utsikt til spektrum scenen!

Selv om det tok lang tid før konserten brøt løs, må jeg si at til og med oppvarmingsbandet klarte å få liv i salen. (Albert Hammond Jr. var det visst) Men da Coldplay først kom ut på scenen ble det virkelig liv! Ikke bare hadde de tatt med de beste sangene, de hadde i tillegg et fantastisk lysshow + på slutten av konserten tok de et lite avbrekk ved å gå av scenen og løpe over til en betraktelig mindre scene blandt publikum i den midtre delen, der tok de seg en liten akustisk frihet. Publikum ble helt gale!

Det var høy allsang faktor og gutta måtte spille både ekstra nr. og ekstra ekstra nr. ettersom vi bare fortsatte og fortsatte å rope ut refreng delen på Viva la Vida. Siden Coldplay selv er inspirert av det berømte norske bandet A-ha, dro de med seg Magne Furuholmen ut på ekstra ekstra nr. for å spille Hunting High and Low, det var toppen av kransekaka! Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle få oppleve to slike storheter på en og samme konsert! Jeg tar av meg hatten (uansett hva folk sier!).

Fredagens program:
Life in Technocolor, Volet Hill, Clocks, In My Place, Speed of Sound, Cemeteries of London,
Chinese Sleep Chant, 42, Fix You, Strawberry Swing, God Put a Smile Upon Your Face,
Talk, The Hardest Part, Viva la Vida, Lost!,
På liten scene: The Scientist, Death Will Never Conquer.
Ekstra nr: Politik, Lovers in Japan, Reign of Love, Death and All His Friends.
Ekstra ekstra nr: Hunting High and Love(m/Magne Furuholmen), Yellow.

Bokstavkrøll

JeG hAr LeNgE lUrT pÅ hVoRfOr FoLk GiDdEr Å tA sEg TiD tIl Å sKrIvE mEd AnNeNhVeR sToR oG lItEn BoKsTaV. AnNeT eNn At DeT eR uTrOlIg IrRiTeReNdE å LeSe, HaR dEt AbSoLuTt InGeN hEnSiKt. KaNsKjE eR DeT tIdSfOrDrIv? DeT eR i HvErT fAlL dEt FoR mEg Nå...

HåPeR iNgEn GjØr DeTtE fOrDi De SyNeS dEt Er KuLt... HuFfAmEgEn Så SlItSoMt!
P.S D€t €r kk€ no€ b€dr€ @ $krv€ $@nn!

På bussen - igjen

Jeg sitter på bussen på vei hjem. Ikke akkurat noe nytt siden bussen er en del av hverdagen min, men i stedet for å se ut av vinduet bestemmer jeg meg for å se på folkene i bussen. Den ene fyren sitter med iPoden oppi bretten på den store pelslua si. Foran meg sitter en jente som går gjennom sangene på mobilen sin, jeg får et lite glimt av skjermen; Lindsay Lohan og masse <3 som hun har lagt til selv (jeg antar etter sanger hun liker). Uff! Tenker jeg i mitt stille sinn og blir litt opphengt på mobilskjermen. Enda mer opphengt blir jeg på tidligere nevnte pelslue fyren, men ikke på hans merkelige iPod vane; er det snus han har i leppa eller har han bare veldig liten overleppe? -Det er vanskelig å se forskjellen når man er vandt med å se minst 15 snuslepper hver dag- Blikket mitt flakker til og fra, til og fra leppa hans. Etter en stund troooor jeg han legger merke til det for han ser litt smårart på meg. Nei, for guds skyld, jeg ser ikke på deg fordi du er pen... Til slutt bestemmer jeg meg for å se ut av vinduet igjen. Det var nok for det beste.

Dagens preken

I går var jeg på forballkamp. Min første fotballkamp. Vålrenga vs. Lyn (jeg satt på Engas side). stillingen ble 2-1 til Lyn. Det var da litt spennende, men jeg er fortsatt ikke overbevist. Nå har jeg i hvert fall gitt fotball en sjanse. Synes virkelig flere burde gi ting en sjanse før de avviser det helt!

En unødvendig plan B

Nå vet jeg at det har vært veldig mange innlegg med Coldplay snakk, men akkurat nå kan jeg bare ikke dy meg! Som tidligere nevnt hadde jeg en backup plan om å snike meg inn på konserten med en venninne. Vel, det er ikke lenger nødvendig. Vi har funnet en fyr som ville selge sine tre billetter til samme pris som han kjøpte dem for! Stakkars fyr, det må ha skjedd et dødsfall i familien eller verre. Jeg kan i hvert fall ikke komme på noen annen grunn til at han skulle solgt billettene sine, i hvert fall ikke for 750 per stk. Riktignok var betingelsen at vi måtte kjøpe alle tre, men siden jeg har flere coldplay gale venninner løste det seg ganske fort. Åååå Coldplaaaaay!

Til sist vil jeg gi litt credit til min kjære venninne Helene som desperat satt på Finn.no i mer enn to måneder! Det finnes gode mennesker der ute når alt kommer til alt!

En liten greis

Nå har jeg brukt mye tålmodighet på dataens treige nettverk kun for å komme meg inn hit og skrive en liten strofe:

Det overrasker meg hvordan vi mennesker kan være preget av slik en uendelig egoisme samtidig som vi kan være de mest sympatiske vesenene på jorda. Hvordan vi kan være så utrolig opptatte av eget velvære, men også være kjempe glade på andres vegne. Det slo meg i dag. Punktum finale.

De små øyeblikk...

Ahhh... Å sitte på bussen, høre på Porcelain av Moby. Å se ut av vinduet, på himmelen, på de grønne bladene som blafrer og glitrer gult av solen, på solstrålene som trenger gjennom granskogen, på fuglene som flyr tvers over himmelen for å sette seg på en gren. Gåsehud!

Gotta catch'em all!

Har jeg nevnt at jeg har en rar klasse før? I så fall sier jeg det igjen. I morgen tar vi klassebilde og hadde i den sammenheng forslagsmøte. Joda, det strømte på med forslag og gjett hva som ble valgt over retro...?

Pokemón! Vi skal altså være Pokemón på klassebildet...