Nyttårspreken og andre rare greier

I køen på Deli de Luca...
Ja, du sa at du hører på musikk som ikke alle andre hører på, men jeg fikk ikke med meg hvilken CD du sa du kjøpte. Sier en mann som tydeligvis liker å kommentere til samtaler han overhører når han står i kø.
Ehm... Ja... jeg-har-kjøpt Antony and the Johnsons - I Am A Bird Now. Sier jeg, litt overrasket, men høflig til den godt voksne, ukjente mannen.
Jaha ja... Den er vel egentlig ganske kjent blandt den ukjente musikken, men kanskje litt annerledes enn vanlig musikk og bla, bla, bla, bla - masse musikk-ekspert-preik fra mannen.
Vel... den er sikkert fin. Sier jeg, litt usikkert.
Mm, den er rolig og fin og (andre ting som jeg ikke husker for øyeblikket). Svarer han.
Stillhet... de to andre jeg snakket med ser vantro på mannen og omsider går han.

Min første tanke var at mannen selvfølgelig var litt spesiell og uhøflig. Men var det egentlig det? Grunnen til at jeg ble satt ut var jo fordi jeg ikke er vant med at ukjente mennesker faktisk kommer med innspill i en samtale jeg har med noen andre, for slik er det jo ikke i Norge. Dessuten var ingenting av det han sa spesielt merkelig. Nei, hadde det vært i et land utenfor Skandinavia ville det nok situasjonen vært annerledes... Og CD'en er fin den:)

Over til noe annet, for snart er det 2009. Noe som i min mening har blitt en teit klisjé, er at man på slutten av året skal stille seg selv spørsmålet; hva har jeg oppnådd i år?...
For det første må man sette seg ned og granske seg selv grundig for å komme opp med noe, også blir man i tillegg drit skuffa når det beste man kommer frem til er; kommet til level 27 på World of Worldcrafts eller, fikk en firer i matte o.l. Dermed synes jeg heller folk kan spørre seg selv; Hva har jeg opplevd i år? Altså hvor mange rare/greie folk har jeg møtt? Hva er det morsomste 2008 hadde å by på? Hva er det fineste jeg har hørt? osv. osv. Da er det jo så ymse hva man kan komme opp med!
Og apropos det, for jeg skal på hytta på nyttårsaften og får ikke skrevet da, årets beste album er...

Radiohead - In Rainbows!
Faktisk et av årets første plater også. Ja, det var vel sent i januar jeg oppdaget denne skatten på en TV'en. Det morsomme er at jeg først ble ordentlig interessert i Radiohead rett før julen 2007. Jeg hadde faktisk akkurat begynt å sette meg inn i OK Computer, mitt første Radiohead album (som jeg trodde skulle bli mitt eneste) da jeg oppdaget at de var plateaktuelle igjen... De spilte bare en brøkdel av en sang i reklamen, og med det løpte jeg og kjøpte jeg! Ironisk nok et bedre kjøp enn de CD'ene jeg omtrent har telt ned dager til utgivelsen av.

Så med den lille talen sier jeg igjen; løp og kjøp!

1. juledag

Tiden for å holde seg inne, beundre gaver og se på ytterligere filmer.

Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg ikke skrevet i går (på selveste julaften!), men det er kanskje fordi det å skrive blogginnlegg ikke er det viktigste å presse inn den dagen.

En feiring i min familie går i hvert fall ut på følgende:

1. Åpne venninnegaver

2. Se Askepotts tre nøtter og Reisen til Julestjernen.

3. Dra til gravlunden.

4. Lage fruksalat (og ribbe).

5. Ta immot gjester.

6. Spise.

7. Pakke opp familiegaver.

8. Spise.

Julen kan være ganske forskjellig fra år til år, selv om man har de samme tradisjonene. Kanskje man ikke får alt man ønsker seg eller ting ikke går akkurat som planlagt, men man må bare prøve å nyte de gode stundenen man opplever.

Julekalenderen ble ikke helt som planlagt. På en annen side sa jeg jo bare jeg skulle prøve å skriver hver dag, og det gikk ikke, så sånn er den saken. Håper alle nyter dagene med fri fremover. God Jul!

23. desember

Julegrøten er spist, årets julefilm og grevinnen og hovmesteren er sett, juletreet er pyntet og de siste gavene pakket inn. Med andre ord, lille julaftens gjøremål er gjort. Inkludert å jobbe i 8 timer og ergre seg litt over de som enda ikke var ferdig med julegave-innkjøpingen.

Men alt dette er glemt historie for i morgen er det som kjent julaften. Og jeg må tilstå at julefølelsen delvis er erstattet med dårlig samvittighet. Føler meg litt slem som skriver at jeg ikke vanligvis pleier å ha skyldfølelse i juletida, for det er mange som ikke har det bra der ute. (Uff, håper ikke jeg nå sugde ut den siste biten av julefølelse ved å bare skrive dette)

Uansett, de som kanskje har kjøpt en geit eller noe annet fint på kirkensnødhjelp.no, og donert det til noen som er mindre heldige enn seg selv, kan jo bare være fornøyde. Det finne ingen bedre julegave i min mening (så jeg skulle ønske jeg selv hadde fått gjort det). Ja, ja, vi har alltids neste år!

(Tatt fra kirkensnodhjelp.no)

23. lukes visdomsord: Vær lykkelig du som kan:)!

22. desember

CD'en er fra Rockettothesky, heter Medea, og er virkelig den CD'en jeg ha hørt mest på nå i juletider. Hvorfor den er fantastisk...? Det er vanskelig å forklare, men jeg prøver likevel..

Se for deg en blanding av Britney Spears, Rhinna og Beyoncé, og nå se for deg Jenny Hval fra endames bandet, Rockettothesky. Førstnevnte representerer den vanlige jentemusikken vi hører på radio hver dag, som ikke er laget av artisten selv, som omtrent bare synges i playback på scenen og som tusenvis av ungjenter danser til når de er hjemme alene. Sistnevnte representerer den rare musikken som er for de spesielt interesserte, musikken er laget av artisten selv, og hun både spiller forskjellige instrumenter og synger på scenen med en egen liten vri. Altså er Rockettthesky musikk for de som liker å utforske en ny type musikk, ja, en veldig alternativ type musikk. Og de to typene er veldig forskjellige fra hverandre.

Grunnen til at jeg liker nettopp denne CD'en er at den har så mange forskjellige elementer. Sangene kan gå i alt fra lett uling til vakker hvisking, veldig elektronisk til akustisk. Og om man først ikke klarer å henge med i sangene, er det greit, for da er det mere rom for utforsking. Greia med CD'en er at man må høre den flere ganger. Og dette er absolutt ikke et problem, for de sangene som først slår deg som veldig rare, blir du etterhvert så nysgjerrig på at ender du opp med å høre på dem likevel.

Som en helhet er albumet ganske spennende og det passer virkelig i vintermørket. Det er nok grunnen til at jeg liker å høre på det spesielt nå. Jeg må innrømme at det ikke er årets absolutt favoritt (det kommer jeg til senere), men vinterens favoritt er det helt klart.

Mine favoritter hittil er: Call Medea, 14 13 15 14, Song In Blood, (den første delen av) Chorus.

22. lukes visdomsord: Føler du deg sur? Ta deg en juletur:D!

21. desember

Nå er det ikke lenge igjen! Pepperkakene er bakt, mini juletreet er satt frem på rommet med venninnegavene under og alt som gjenstår er å pynte huset samt det store juletreet og pakke noen gaver. Ellers kan jeg ta det med ro:)

Årets TV program er dessuten ikke så verst...

Jada, vi har de vanlige fimene som Hjemme Alene og Hjelp! Det er juleferie, som alle har sett tusenvis av ganger for å komme i julestemning, men vi har faktisk også mange gode filmer av bla. Tim Burton, min favoritt regissør.

I går var det i hvert fall Big Fish, i dag Charlie og sjokoladefabrikken med Johnny Depp, og apropos Johnny Depp er det Finding Neverland på lille julaften. Alle disse må jeg få med meg og muligens mange andre av Tim Burton som jeg selv har hjemme... The Nightmare before Chtistmas og Edwrd Scissorhands er to gode julefilmkandidater...

21. lukes visdomsord: Sett opp en liten juleting på rommet. Mye koseligere.

19.desember

Siste skoledag og nå skal det bli deilig å bare fokusere på én ting av gangen, nemlig jobb. Ikke at jeg tror det kommer til å bli noe mindre slitsomt...

Apropos det, jeg opplevde noe merkelig da jeg var på storsenteret her om dagen. Jeg så omtrent fem forskjellige gravide kvinner vandre rundt, i løpet av en kort tidsperiode. Dette var faktisk noe som overrasket meg, for man ser virkelig ikke de gravide ute i offentlighten så ofte, i hvert fall ikke så mange på en gang... Underlig.

19. lukes visdomsord: Det som må gjøres, blir ikke lettere over tid.

17. desember

Jeg har oppdaget tre veldig forskjellige ting i løpet av dagen...

1. Det tar lang tid å pakke inn julegaver (Kjedelig fakta).

2. Mens jeg nå skriver, holder forskere på å gjøre diverse tester på koma-pasienter. Slik kan de i fremtiden sende mennesker ut i verdensrommet i en slags (nedfrosset) dvale tilstand. Ja, for da rekker de frem til andre galakser før de blir gamle eller eventuelt dør (Skremmende fakta).

3. Tom Cruise er ikke gal, men det har jeg vel egentlig aldri trodd (Uviktig, og samtidig bra-å-vite fakta).

Dette vet jeg fordi jeg ikke var på skolen i dag.

17. lukes visdomsord: Jobb + skole + juleshopping = Forkjølelse

15. desember

Kom Blåne, kom jente, kom gutt.

Snart kommer jula til Blåfjell.

Kliner i hei, klinger i li, Hei-Ho!

Må denne dagen bli god.

Den 15. dagen i Blåfjell.

Finnes det noe koseligere enn å se på jul i Blåfjell, mens det snør ute og julelysene skinner på buskene i hagen?

15. lukes vidomsord: Forkjøla? Du kommer ikke til å dø.

12. desember

Menneskets Epoke

Jorden har eksistert i 4,6 milliarder år. Bare etter det store smellet brukte jorda flere millioner år på å forme seg slik som vi kjenner den i dag. Flere epoker fulgte, med alt fra ekstrem hete til ekstrem kulde. Disse epokene gikk på tidsperioder fra millionvis til ti tusenvis av år. Etter en serie store hendelser på jorden krøp omsider mikroorganismer frem, og i løpet av en periode på noen hundretusen år utviklet disse seg til store dyr, som dinosaurer. Dinosaurene ble utryddet, men noen dyr overlevde, nemlig pattedyr. For ca. 200 000 år siden utviklet disse seg til homo sapiens sapiens, det ”tenkende” mennesket. Men selv om 200 000 år kan høres lenge ut, regnes det bare om et øyeblikk i den geologiske tidsregningen, og kan i hvert fall ikke sammenliknes med jordas levetid. Så hva kan man da si om de oppimot 100 årene vi mennesker som individer har å leve livet på? Hva er det viktig å bruke tiden på?

”Nei, jeg har ikke tid nå, kanskje vi kan snakkes i morgen i stedet?” eller ”Uff! Det passer dårlig, har så mye å gjøre den dagen, men vi kan jo se om vi får til noe på mandagen” De fleste har nok hørt respons som likner denne, en eller flere ganger i livet. For det kan virke som de fleste mennesker i den vestlige verden har veldig dårlig tid. Mange prøver å sjonglere alt mulig på en gang. På skolen er det jo viktig å få gode karakterer for å imponere foreldre, og om man allerede fra da av tjener egne penger viser det selvstendighet, og det lover godt for fremtiden. Dessuten skal man delta i fritidsaktiviteter slik at man ikke blir helt ”nerd,” og ha tid til venner og eventuelt kjæreste. Mens i det voksne livet er det jobb presteringen som er viktig for mange, men også det å føre slekten videre. Man skal ha masse penger og/eller en make pluss noen barn, i tillegg til nok tid til å reise og oppleve ting som man kan fortelle morsomme historier om. Ja, det er mye å tenke på, for bare det å skrive ned alt gjør meg småstressa og rastløs.

På en annen side har vi de som tar det med ro. Disse utgjør en mindre del av befolkningen. Noen av dem griper dagen som den kommer, i stedet for å stresse seg opp over hva de burde gjøre (karpe diem). Kanskje de plutselig bestemmer seg for å gå en tur i skogen for å dyppe føttene i bekken, en dag med ekstra fint vær, i stedet for å gå på skolen. Eller den typiske klisjeen, å sette seg på et tog for så å gå av på en tilfeldig, fremmed stasjon. Den andre, litt latere delen av livsnyterne, tar nok derimot mer utbytte av hva som er på TV-en og en flaske Pepsi Max, enn hva dagen har i vente for dem. Den ene delen eventyrlysten og den andre avslappende. Begge høres fristende ut på et vis, men hva får man uttrettet ved å tilbringe tiden på den måten?

Når jeg tenker over det høres alle disse mennesketypene egoistiske ut. De som har det travelt har det ofte slik fordi de skal prøve å gjøre livet så bra som mulig for deres egen og slektens skyld. De som liksom skal gripe dagen, gjør det jo også for sin egen skyld, for egne opplevelser og egen erfaring. Og sist, men ikke minst, de som setter seg tilbake i sofaen eller foran PC-en som helt klart gjør det for egen nytelse. Er egentlig noen av disse menneskene bedre enn hverandre? I Trond Viggo Torgersens sang ”Slapp Reggae” kan du vel høre om alle typene. Han synger ”Alle er så treige, allting går så fort…” samtidig som ”de raske er så feige, de ha’kke tid til det de har gjort.” Det sier noe.

Men hva med den gylne middelveien, da. Er det bedre å hverken bruke tiden på for mye eller for lite? I de fleste tilfeller kan det virke smart å ikke gjøre for mye eller for lite av en sak. Likevel tror jeg ikke det gjelder i denne sammenhengen. Det er et kort liv, så da er det viktig å gjøre noe ut av det, sier mange. Jeg er enig i det, men for hvem skal man gjøre noe ut av det? Det er vel greit at man som menneske har travle og rolige tider og i det hele tatt tid man bruker på seg selv, men alle mennesker burde komme til et punkt i livet hvor de spør deg selv hva de egentlig vil bruke tiden på. Som sagt, et menneskeliv er bare et blunk i jordas historie. Og når alt kommer til alt er det historie boka som vil ha mest å si for hvordan mennesket vil bli husket i fremtiden.

12. lukes visdomsord: Halvveis betyr ikke snart.

10. desember

Er jeg takknemmelig for at det er tentamens uke med tre tentamener?

Ja! For én gangs skyld trenger vi bare å fokusere på et fag av gangen og kan dessuten dra tidlig hjem. Jada, jada, vi må sitte og holde på med det samme faget i fem timer, og det kan være slitsomt, men etter det er det - finito, ingen lekser! Også kan man dra hjem og sove... eller man kan dra på handletur med en venninne før jobben...

10. lukes visdomsord: En kopp gløgg med rosiner kan gjøre underverk.

9. desember

Uff, uff, uff... Jeg sier at jeg leser avisen, og det gjør jeg forsåvidt... men kanskje ikke på den måten folk flest ville gjort. Først setter jeg meg ned i stolen og heller i et glass juice, helt normalt... Så tar jeg opp hoveddelen, legger den til side, tar opp økonomi delen, kaster den til side så raskt jeg skimter Ø'en i overskriften, bolig siden og sportsdelen legger jeg sammen og dytter vekk, mens reise delen gransker jeg litt til jeg ser at det ikke står noe med Island, så blir den også avvist. Da var det bare en del igjen og det er Kultur delen. Ja, for kultur delen er i min mening den mest interessante delen av avisen. Her starter jeg bakerst på den opplysende TV-guiden, så blar jeg videre til tegneseriestripene, ler litt (men aldri av Aldo Monrad...), og eventuelt river ut en morsom stripe som jeg egentlig ikke har peiling på hva jeg skal gjøre med. Hvis jeg har ekstra god tid snur jeg så avisen til forsiden for å se om det er noe om musikk der. Anmeldelser er også interessant. Jeg ler vanligvis av dårlige anmeldelser for uoriginale artister som Britney Spears, stråler av gode anmeldelser for kreative artister som Jenny Hval, Rockettothesky, og bærer meg litt over altfor gode anmeldelser av sukkersøte artister som jeg misliker (Marit Larsen*kremt, kremt*).

Det er altså slik jeg leser avisen... *Fyskamme seg*. Ja, ja, jeg ser da litt på dagsrevyen i hvert fall...

9. lukes visdomsord: Hør på en god jule-CD eller se en koselig julefilm!

7. desember

Nå har jeg julefølelse!

Innlegget i går var jo egentlig ikke så ille som den hørtes ut, men når man opplever at noen kommenterer noe ved deg som du selv ser som en feil eller mangel, er det lett at man blir såra... Til tross for at det bare var en missforståelse.

Uansett, alt føles så desember-aktig i dag... snøen, julelysene i hagene og i det hele tatt stemningen. (Og når jeg skriver desemberaktig mener jeg en blanding av bursdags og jule-aktig følelse). Jeg hadde nemlig bursdag i går og hadde ordentlig feiring med venninner på fredag og familie i dag (men fikk gaver alle tre dagene... hø hø - Nei! ikke at det handler om gavene)

Tilfeldigvis kan jeg nevne at jeg fikk Keane CD'en, Sweeney Todd og en Nemi kalender... *Kjempefornøyd*

Det jeg har bestemt meg for å fundere litt rundt nå er vel egentlig hva som utløser denne julefølelsen. For det første kom snøen tidlig i år, allikevel er det vel mer logisk (?) at det var fordi jeg akkurat i år bestemte meg for å ikke tvinge frem følelsen (i motsetning til tidligere år) ved å se på masse julefilmer, spise julegodt eller rett og slett sitte og vente på snø. Dessuten har jeg hatt det for travelt til å registrere alle de jule-aktige forandringene, så når jeg da endelig har satt meg ned i sofaen og sett juleduken på bordet og snøen ute kom det helt av seg selv. Eller det kan være en så enkel forklaring som at julemusikken på jobben samt. julepynten i kjøpesenteret har gjort inntrykk på meg... Søren vet jeg... alt jeg vet er at det er en god, fredlig og takknemmelig følelse!

7. lukes visdomsord: Len deg tilbake i øyeblikket og gled deg over det.

6. desember

Utrolig hvordan noen få ord kan ødelegge en god dag. Spesielt en bursdag...

6. lukes visdomsord: ikke la deg kritiseres.

4. desember

Det er faktisk bevist at man kan dø av mangel på klemmer eller kroppskontakt på noe vis:O. Noe å tenke på i julestria!
4. lukes visdomsord: Enhver gave kan reddes med et koselig kort (eller et personlig preg).

Apropos merkelige tanker...

Hvorfor i irriterende grønne Helvete skal Lambi-folka bruke nissemotiv på dopapiret...?

Hva har de imot julen?!

3. desember

Bussen var for sen! Ikke akkurat stort nytt, men omtrent én gang i uka kommer den ikke når den skal i det hele tatt, så da må jeg ta en senere buss. Ja, i dag var det ikke slik, men den kom likevel for sent. Og i tider jeg venter på bussen legger jeg merke til rare ting (det er faktisk det som var poenget i hele innledningen, ikke at bussen er treig)...

I dag var det noe skummelt/rart. Det er litt glatt ute, spesielt under snøen og når da en haltende person prøver å balansere på snøen(?) ser det ikke akkurat bra ut. Nei, tvert i mot, krøplingeffekten blir så forsterket at de ser ut som levende-døde!
Verre er det når man bare ser siluetten på denne haltende personen (hvis det er ganske mørkt ute, men en gatelykt bak personen) og man hverken ser ordentlig om han går fra deg eller kommer mot deg... Da blir man lettere redd. I mitt tilfelle kom jeg opp med tre løsninger; 1. Et eller annet zombie-virus har kommet til Norge. Løp som et helvete!, 2. Jeg hallisunerer, og må få meg en legesjekk, 3. Det er sikkert en normal person med litt balanseproblemer. Alt dette tenkte jeg i løpet av 5 sek... akkuart i tide til å se at personen gikk fra meg og viste seg å være en liten gutt som haltet.

3. lukes visdomsord: Ta deg en dag fri, så flyr ikke livet forbi.

2. desember

Snøen gjør denne dagen enda mer julete enn forrige dag. Åååå, min bønn har blitt hørt, og jeg har store forhåpninger for en hvit Jul! (Tror det er flere år siden det var så hvit 2. desember)

Har dessverre ikke hatt tid til å se Jul i Blåfjell og har enda ikke spist noe julegodt (som er strengt forbudt før 1. desember, men mer enn fullt lov etterpå). Jeg mener, herregud det er allerede andre dag i desember! Jeg må virkelig si at jeg har mye å ta igjen:P...

Uansett, i dag skal jeg jobbe i såpebutikken, og kommer mest sannsynlig til å vandre rundt i zombie tilstand... Ja, det er en av dé dagene - hvor alt er slitsomt. Deilig at det er snø i hvert fall, kommer nok til å virkelig sette pris på dét når jeg har tid.

2. lukes visdomsord: Finn en venn, gi en klem!

1. desember

I dag er det 1. desember! Begynnelsen på en nydelig måned som inneholder bla. min bursdag og den koseligste av alle høytider, JUL:)
Uansett, nå hadde jeg tenkt å si at jeg skulle begynne med julekalender her på bloggen, men jeg tror det er smartere å si at jeg skal prøve å skrive julekalender.

(Slike ting er lettere sagt en gjort, spesielt når jeg skal jobbe omtrent annenhver dag en lang tid fremover).

(Fjorårets godterikalender)

I år får jeg også gavekalender, noe som gjør meg veldig glad! I min mening blir man aldri for gammel for slikt før man flytter ut...
Men I år får jeg i motsetning til i fjor, en ting én gang i uka. Da fikk jeg nemlig godteri hver eneste dag fremtil 24. Jeg må si at ting-kalenderen er noe som jeg fint kan leve med siden det ikke akkurat er veldig digg å stappe i seg godteri tidlig om morgenen før man drar på skolen. Og hvorfor spise godteriet om morgenen? Kan en spørre seg. Og da spør jeg, hvordan i huleste skal man klare å undertrykke nysgjerrigheten og vente til etter skolen?!

Tilbake til saken. I dag fikk jeg nemlig perler i kalenderen, så det blir spennende å se hva som gjemmer seg i de siste tre gavene...

1. lukes visdomsord: Bak en kake, det skal jeg;)

Post-it right

"Ber om noen tømme papirkurven i dag, hilsen pappa"
Dette tydet jeg ut ifra en post-it lapp - Ja, for det er enkelte ganger jeg må tyyyde skriften - som trolig pappa hadde skrevet om morgenen i all hui og hast, og senere satt over papirkurven. Jeg tror jeg kan peke ut minst tre ting som ikke er grammatisk korrekt med den setningen, dessuten finnes det stort rom for omformulering. Norsken sitter tydeligvis ikke der den skal klokka syv tidlig om morgenen når man skal rekke jobben.

Jada jada, nå er det jo sant at pappa er fra England, det skal han ha, men i og med at han har bodd i Norge lenger enn han har bodd der, synes jeg det blir for drøyt å unnskylde han når han sier ting som "Lise, kan du hente meg den flasker."

Vinterlengsel

Snø, snø kom til meg... sol og høst kan gå sin vei!

Dette skjer hvert år... Først begynner det å snø tidligere enn vanlig som f. eks. denne gangen i begynnelsen av november, men så plutselig skjer det ikke mer og snøen smelter derfor bort. Det er jo akkurat som å være skrubbsulten og få en smak av sjokoladeglasuren før hele kaka puttes ned i kjelleren. Så er det bare å sitte og vente på mer:

Temperaturen går opp, temperaturen går ned, så går den litt opp igjen også litte-bitte-granne ned. Slik fortsetter det i det uendelig til man gir opp ventinga. Ikke før på selveste julaften begynner det å snø i dalen jeg bor i. Bare at da rekker jeg nesten aldri å komme i ordentlig julestemning.
Jeg vil ha kulde, jeg vil ha snø og jeg VIL ha jul.

(Jeg vil også endre utformingen på bloggen min)

Takknemlighetshumør (hvem bryr seg om at det ikke er et ord)

I dag føler jeg meg veldig takknemlig! Tror det er noe med at sånne dager kommer og går, men det er rart at jeg skulle få denne følelsen akkurat i dag, når jeg pleier å få den 1. juledag av alt det jeg hadde opplevd dagen før. På et vis føler jeg at jeg må utnytte denne takknemligheten så mye som mulig siden den vanligvis kommer i små trekk, dermed tenke jeg at jeg kunne skrive noe her som jeg kan se tilbake på de dagene når jeg ikke føler meg fult så takknemlig for:

Vennene mine,

Gode drømmer om snø,

At jeg kan kjøpe fine julegaver til de jeg er glad i,

Søndager uten dramalogg,

Koselige turer,

Familie med sjokolade i tursekken,

Inspirerende blogginnlegg,

Lange mailer,

Fine bilder,

At det fint vær uten at jeg får solen i fjeset,

Egen PC,

Maling,

Spennende og ny musikk,

At det snart er jul,

Familien min,

Vivaldi,

Nye klær og

at det er en spennende dokumentar på TV.

Ahhhh... Livet kan være ganske herlig i blandt!:)

Enkelte ting vokser man ikke fra...

La Coca! The Groke! Mörkö! Mårran! Alle disse navnene er sikkert skumle i det landet de blir brukt, men ærlig talt, det høres fælest ut i Norge da det har vekket frykt blandt norske barn faktisk fra og 60-tallet, jeg snakker om - Hufsa!

Hun er stor, lilla, kald og taus der hun vandrer rundt i mørket med sine døde, hule øyne og fryser bakken under seg. Hun ødelegger den gode og varme stemningen i Mummidalen og er i min mening rett og slett for skummel for barne-TV (Ja, hun skremmer fortsatt livet av meg!).

Her om dagen skulle jeg se om det var mulig å bli kvitt frykten fra barndommen, så jeg satte meg flittig ned med PC'en på skolen (fordi der var det folk), gikk inn på YouTube og fant et klipp. Klippet begynner ganske koselig med vår kjære, søte venn Sniff som snakker om at "Å nei, det finnes ingen Hufsa" før han skal til å reise fra mummihuset, han åpner døra og "ups" der står hun selvfølgelig! Kan selv huske at jeg så denne episoden da jeg var mindre... I hvert fall opptil Sniff åpner døra. Som ni-ti-åring løpte jeg vanligvis ut på gangen da hun dukket opp på skjermen, mens jeg gjentatte ganger ropte "Er hun borte nå?" "Er hun borte NÅ?!"

Vel... la oss bare si at jeg også nå lukket lokket på data'n akkurat da Sniff hadde rukket å trekke ned dørhåndtaket.

Hva kan jeg si? Det er en prosess. Kanskje jeg neste gang klarer å se til Sniff i hvert fall har åpnet døren bitte-litte-grann?

Uff! Dette er latterlig vanskelig...

Sladder Snadder

...for det ér da ikke så viktig å få med seg hver minste lille detalj av kjendisenes liv.
Hvor interessant er det f. eks at Hilary Duff har et stort rosa slott i Paris? Kan noen forklare meg hvorfor jeg trenger å vite at Fergie hadde svetteflekk frempå buksa under en konsert som så ut som noe helt annet, eller at 50 Cent bruker bilene sine maks ti ganger hver, før han må kjøpe nye?
Trodde ikke det nei...
Men nå er det jo også sant at jeg tragisk nok begynte å abonne... eh, jeg mener lese Julia som 8-åring fordi det stod så mye kult der (med avbrekk til Girls fordi det stod enda mer kult kjendisstoff der). Og da jeg en periode etter fikk et Topp blad av søsteren min, trodde jeg ikke det gikk ann å bli kulere i bladveiene! Det gikk faktisk så langt at jeg spurte foreldrene mine om de ville betale for abonnoment i bytte mot at jeg skulle ha godterifri en periode *skjønte egentlig aldri logikken i godterifri*. Dessverre var det slik at abonnomenten ikke rakk frem med en gang... Så, et halvt år etter at jeg hadde sendt inn slippen og omsider hadde gått lei av Topp, mottok jeg både giro og blad i posten... Tjo-hei.
Poenget er... nå leser jeg sladder av fri vilje, ytterst sjeldent. Alikevel får jeg både med meg at "Å nei, Hanna Montana tar halvfrekke bilder i en photoshoot til et blad," eller hvordan Nicole-freakings-Ritchie "takler morsrollen". Alt dette pga. MSN Today!
Vanligvis har jeg ikke noe i mot litt sladder, men vi blir jo tvangsfôret kjendissladder over alt...
(Nei, jeg føler ikke at dette har mye å gjøre med at jeg faktisk trykker meg inn på MSN Today og leser det som står der i stedet for å bare gå rett til innboksen)

Splittet person tendenser

La oss si vi har to personer:
Den ene befinner seg på skolen. Stort sett gjennom hele dagen er hun fryktelig trøtt. Joda, hun klarer seg gjennom timene, men det er vel mer i en slags zombie aktig tilstand hvor hun ikke klarer å oppfatte alt. Ellers på skolen prøver hun å holde motet oppe. Dessverre er ikke dette så lett når hodet bare surrer og går. Det er vanskelig å ikke tenke på alt hun må gjøre i stedet for hva hun heller kunne brukt tiden på.
Den andre personen er hjemme. Ja, ja, det kan hende hun krasjer på sofaen etter en lang skoledag fordi hun vet hun må gjøre lekser. Men det kan også hende hun i stedet snakker med venninner og gleder seg til helgens forløp. Poenget er at denne personen generelt er mer avslappet, i bedre humør og mye lettere å komme overens med enn den første.

Nå kommer det morsomme, for disse to personene er egentlig én og samme. Og denne ene personen er så heldig at hun har en til tider zombie-aktig tilstand på skolen, hvor mesteparten av personene hun møter i hverdagen er. Mens først etter skolen slapper hun av og føler at hun er noenlunde sitt samme gamle. Og når dette skjer spør hun seg selv, er jeg den eneste som har det slik?

Tidløs kunst

For en liten stund siden satt vi og snakket om Edvard Munch i dramatimen. I hvilken sammenheng? Det husker jeg ikke, men jeg husker at jeg faktisk kunne litt om bildene selv om det er lenge siden jeg var på Munch Museet eller jeg i det hele tatt har sett på bildene hans. Vel, tenkte jeg, med min hukommelse må jo det bety at jeg egentlig har litt interesse for bildene hans.
Så jeg sjekket ut noen av bildene hans på nettet, og jommen meg syntes jeg nesten hvert eneste ett ikke var mindre enn fabelaktig! Det rare er at det faktisk vekket ganske mange minner fra barndommen, så jeg tror jeg må ha likt bildene da også (eller syntes noen av de var skumle!).

Munch har en spesiell måte å male hvert bilde som gjør at det er lett å se at det er han som har laget dem. Samtidig er hvert maleri unikt på hver sin måte. Jeg synes de hans skildrer følelser som er, var og alltid kommer til å være aktuelle for alle typer mennesker. Uansett om det er sorg, angst, desperasjon, sjalusi, høytidlighet eller lykke.
Gogh!

OBS! Munch må aldri, nunca, N-E-V-E-R forveksles med Vincent Van Gogh. Ja, begge er geniale, men de er absolutt ikke samme person... ville du likt å bli forvekslet med Hufsa, kanskje?

Stumtjeneren

Her sitter jeg da. Med et glass melk, en banan og en brødskive med bringebærsyltetøy på én side og historie boka på den andre, mens jeg tenker hva er det med at folk er selvopptatte? Ja, nå hadde ikke det første så mye med selve tanken å gjøre, men slik blir det når man prøver å unngå å begynne hvert innlegg med "I dag...".

Tilbake til saken. Jeg kan faktisk ikke telle hvor mange ganger jeg har blitt sittende/stående og høre på folk snakke seg anpusten om livet sitt eller masse uinteressante småting, mens det eneste jeg får rom nok til å si er Jasså? - Oi... - Hvordan da? - Hva? - Virkelig? og noe i den duren. Det kan faktisk virke mer som en monolog enn en dialog, hadde det ikke vært for at jeg opprettholdee øyekontakten og at jeg står nærmere enn én meter fra. Likevel tror jeg at det verste er når personen kommer med lange historier venner jeg hverken har møtt eller i det hele tatt kjenner til. Greit nok med noen få eksempler på noe de har gjort som vi har snakket om, men når man hører urelevante historier om og om igjen blir man bare lei.

Ikke det at jeg ikke liker at folk har mye å prate om, jeg liker jo å prate selv. Saken er den at jeg faktisk hadde satt pris på om de kunne tatt seg tid til å stoppe opp og spørre Men hva med deg da, hvordan går det med deg? eller Hva har du gjort i det siste da? Kanskje jeg hadde hatt noe å snakke om eller kanskje ikke, poenget er vel at de i det hele tatt spør og at de i hvert fall prøver å virke interessert. Det har vel hendt at jeg har snakket folk opp og ned om meg selv, men det er jeg i hvert fall veldig bevisst på nå. Nei, huff, nå er jeg litt lei av å være psykolog/stumtjener.

P.S
Dette er ikke for en person spesielt altså!

Lenge siden sist...

Ja, nå vet jeg at det har gått en god stund...
Dette er fordi hverdagen er travel og et annet problem er jo da at min kjære, søte PC fra skolen mest sannsynlig har fått i seg et lite virus... Blæ! Det suger, men kanskje ikke spesielt interessant å skrive om.
Jobben går bra. Har til nå vært på to opplæringer og tror jeg får dreisen på det. Kanskje et kort referat fra første opplæringsdag kan gi et inntrykk av hvordan slikt kan gå: Hei, du skal ha det ja bruker laaaang tid på å taste inn 5 ting, skjermen viser 1050 kr; jeg: Oi, det var da litt mye hun som lærer meg opp: Hun skal ikke ha ti stk. av den såpen da! Retter opp feilen og gir ut vekslepengene, mens jeg fomler og famler Ja, her har du tilbake - øhm - en hundrelapp - oi, nei - en femtilapp, en tjuekroning og to - ups *mister alle myntene ned i kassa igjen*- to enkroninger... puh! Og kvitteringen? Neivel. Heldigvis gikk den andre dagen mye bedre!

En positiv nyhet er i hvert fall at det har snødd sist. Noe som jeg er veldig glad for. Om snøen ikke holder så lenge gjør ikke det så mye, bare det ikke begynner å regne og blir slafsete etterfulgt av isete/dødelig glatt. Mulig at jeg må gjøre om layouten på bloggen igjen i og med at det ikke er veldig høstlig lenger, men jeg synes virkelig ikke jeg har hatt denne layouten så lenge nå. Når jeg tenker over det har vel ikke høsten vart så lenge i det hele tatt. Rart... Ja, ja, har ikke noe i mot en lengere vinter i år!



(Tatt på hytta 29. oktober for to år siden)

Unnskyld Björk!

I mange maaange m-a-n-g-e år har jeg sterkt mislikt den islandske artisten, Björk.
For det første syntes jeg hun er rar, og da jeg i tillegg som 13-åring leste en artikkel i Julia - ja, jeg abonnerte dessverre på Julia - om at hun som ung jente, hadde kastet katten sin ut av en 5-etasjers bygning for å se om den kunne fly, var jeg overbevist om at hun er en ganske spesiell dame. Dessuten har jeg flere ganger før prøvd å høre på diverse sanger av henne, grunnet flere kjenninger som anbefaler henne sterkt, men aldri funnet hennes gebrokne engelsk blandet med rare vokale svingninger spesielt fint å høre på. Aldri noen gang, bortsett fra på én eneste sang.

Alt dette var før jeg var på besøk hos søsteren min. Da jeg gikk gjennom CD samlingen hennes for en liten stund siden fant jeg, blandt mange andre spennende CD'er, albumet til Björk som heter Homogenic med denne sangen som jeg likte, All Is Full of Love. Jeg tenkte hvorfor ikke overføre sangen på iPoden? Og så sannelig tok jeg med hele albumet hjem. Så... I tillegg til å overføre den ene sangen, bestemte jeg meg i dag for at jeg likesågodt kunne overføre hele greisen. Nå kan jeg ikke tro mine ører, dette er det beste jeg har hørt på lenge!

Kanskje det har noe å gjøre med at jeg faktisk hørte på hele albumet sammenhengende eller at jeg nå har hørt nok til å finne stemmen hennes interessant - for det er den virkelig - jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at Björk er genial! Makan til smarte og oppriktige sanger hun lager!
Ja, alt som gjenstår å gjøre er å innrømme at jeg tok feil (!) og å selv anbefale henne på det sterkeste.
Én ting jeg fortsatt står ved derimot, er at hun er spesiell... Men det er da ikke den verste anklagen å komme med, eller hva?

Ulogiske hallisunasjoner

Det skjedde noe virkelig rart på vei hjem fra skolen i dag. Jeg var skikkelig sliten, så jeg spilte av en fin sang på iPoden, for å løfte litt på humøret og tittet ut av vinduet på bussen (ikke noe nytt). Jeg satt for det meste med ett ufokusert blikk og registerte så vidt bygningene som sklei forbi i full fart, da jeg tilfeldigvis la merke til noen flagg som svaiet i vinden ved en butikk. Ikke noe unormalt med det tenkte jeg, men plutselig kunne jeg sverget på at i maks to sek. begynte det ene flagget å svaie i slow motion! Akkurat som om noen gradvis skrudde ned hastigheten på det ene flagget for så å raskt slippe taket igjen.

Merkelig hva slags puss hodet kan spille deg... Hadde en liknende episode for veldig lenge siden, da jeg satt oppe sent på kvelden og i en brøkdel av et sekund mente at jeg så et piggsvin fyke over dyna mi... Et piggsvin!

Med det må jeg bare spørre; ligger det virkelig noe bak hallisunasjoner? For jeg finner ikke noe logisk ved dem i det hele tatt...

(Salvador Dali - The Persistence of Memory)

Island i mine tanker

Nei, dette innlegget dedikeres ikke til Islands økonomiske krise. Jeg tror vi alle har fått nok av den tragiske saken på nyhetene. Det jeg heller vil skrive om er det faktumet at Island er ett fantastisk land (i hvert fall ut ifra bilder jeg har sett og det jeg har hørt). Jeg har virkelig lyst til å dra dit og synes virkelig at vi burde sette mer pris på dette nydelige, lille og selvstendige landet litt vestover for Norge. Her er noen grunner:

- De snakker et nydelig språk, som stammer fra godt bevart gammel norsk, og vil ikke la seg påvirke av Engelsk.

- Islendinger er stolte over lande sitt generelt.

- Til tross for at landet er en del av norden og befolkningen kun ligger på 300 000 ser de seg selvstendige fra Skandinavia.

- Mesteparten av islendingene har to jobber og arbeidende hardt for å få penger til å bo der.

- Generelt er det ikke skille mellom "kjendiser" og vanlige folk.

- Naturen der er kjempe flott.

- Mange forlatte steder har stort potensiale for ombygging (nå snakker jeg om miljøvennlige hytter altså).

Jeg må bare si at jeg synes det er kjempe teit med nordmenn som synes Island like gjerne kunne vært en del av Norge! De har faktisk allerede klart å riste av seg både dansk og norsk styre én gang. Dessuten ville det vært helt på tryne om de lærte det altfor engelsk-infiserte språket, norsk på skolen (sier jeg som til og med er halvt engelsk). Noe jeg kunne likt å se derimot, var hvis Norge på et eller annet vis ble en del av Island. Slik kunne vi nordmenn på et vis funnet tilbake til en del av våre røtter og det ville jo vært morsomt!... *kremt* Ja, når er vel oddsen for det ganske liten...

Den ansvarsfulle unge dame...

Jaaaaa! Nå har jeg endelig fått meg jobb! Det er riktig nok som ekstra julehjelp, men et sted må man jo starte. Dessuten er det ikke å måke taket til onkel "Tore", ei heller å ta ut/plukke opp søpla i en matbutikk (ikke vondt ment mot de som jobber med slikt)... det er på et av de mest velduftende og renslige stedene jeg vet om, nemlig en såpe butikk, tjohei!

Ironisk nok var det i går jeg endelig fikk inspirasjon nok til å sette i gang med noen nye malerverk, som jo tar en stund å lage. Ja, ja, jeg prioriterer nok penger og jobb over egen malerglede nå. Spesielt siden jeg har lyst på uendelig mange CD'er/DVD'er!

Delvis hjernevasking

Hva gjør man når Elixia dama ringer deg og utbryter, som om dere har kjent hverandre i åresvis i stedet for de få minuttene dere møttes ved Elixia boden "Heeeei, hva skal du gjøre i dag da? Det er (navn) fra Elixia!"
Eh jeg-... skal ikke noe spesielt, bare slappe av
"Neimen så deilig da, du vil ikke ta deg en tur ned på Elixia snart, du husker vel at du hadde de tre gratis dagene å trene på?"
Ja, hadde ikke glemt det, veldig bra tilbud
"Fint! Når passe det å trene på Elixia da? I morgen, torsdag og fredag? Torsdag, fredag og lørdag? Fredag, lørdag og søndag? Hmmm...? HmmM?
Vet ikke jeg, blir litt vanskelig med skole og sånn, må jeg bestemme det nå og må det være tre dager etter hverandre?
"*Utålmodig* Jahhh... *plutselig med samme ivrige stemme* men det går jo å trene på Elixia neste uke også, og uken etter der og uken etter der igjen!"
Nei, nei, nei... det passer vel på torsdag, fredag og lørdag...
"Kjempe bra! Da kommer du ned på Elixia torsdag og får kortet ditt. Spør etter meg! Hade bra!"

Hva gjør man når man drar ned på torsdagen og Elixia damen bestemmer seg for å gi deg en liten omvisning? Hun stiller standard spørsmål, som i og for seg er greit, men klarer alltid å koble svaret til Elixia. "Har du jobb? Mye skolearbeid? Er du singel? Hvis ikke, har du jo masse tid til å trene på Elixia. Hvilken skole går du på? Om skolen ikke er langt unna, er du jo kjempe lett å komme seg til Elixia!"

Ja, og hva gjør man da, når treningsstudioet er kjempe kult og du får lyst til å begynne der, og alikevel grøsser, når du hører Elixia damen rope etter deg på veien ut "Hva synes du om Elixia da?" *Mumler* Fint her "Supert! Jeg ringer deg på mandag!"

Enda verre, hva gjør man når man igjen ser en Elixia bod ved busstasjonen og dama stopper deg, som er sliten i hodet, og sier at du må, må, MÅ bli medlem av Elixia?...
Du slenger henne ned i bakken, mens du ler som en gal hyene for så å rive en trebit ut av boden og smashe ned hele dritten.

Eller...

så sier du "Nei, men var akkurat og trente der, kanskje jeg blir medlem" vandrer rolig ned til bussen og tenker for deg selv, så mye for å ikke la seg hjernevaske...

Stressehue

I dag var jeg så sliten at jeg måtte dra hjem fra skolen midt på dagen. Det var ikke det at jeg hadde hatt en særdeles slitsom ferie, men mer det at lærerne bestemte seg for å ha alle viktige prøver og innleveringer ETTER ferien. Jeg pleier å takle stress ganske bra, men av en eller annen grunn funket ikke dette.

Det var egentlig en merkelig følelse, der jeg satt i norsktimen ikke hadde kapasitet til å skrive eller gjøre noe i det hele tatt. Hodet føltes ut som om det veide 5 kg mer enn normalt og alt jeg klarte å tenke på var umuligheten av å utføre den enkleste oppgave. Men en klok mann sa en gang (og det har vel blitt en klisjé å bruke dette i filmer); man kan ikke flykte fra problemene sine, selv når hodet holde på å eksplodere.

Vel vel, noen timers søvn og Keanes nye album, Perfect Symmetry, var i hvert fall en god oppmuntring.

Parodi søkes!

Kan noen vær-så-snill imitere Jonathan Antin fra Hårfin i LA (Blow Out)?

Mannen er så patetisk at det ikke en gang er morsomt!

Jeg er fullt klar over at han er hår-stylist, men skjønner ikke hvordan han klarer å gjøre hver minste lille floke om til et problem på liv og død (samtidig som egoet hans fyller skjermen til de grader).

Han lever for kameraet, der han til og med drasser med seg hele filmcrewet inn til psykologen... Psy-ko-lo-gen! Og hva er det som gnukker og gnager på den mentale helsa (bortsett fra det åpenbare)? "Å nei, jeg får ikke tid til å ungen min fordi jeg er i hårsalongen min og promoterer meg selv hele tiden... Buhuuu"

Jaha, hvis du har det så fælt lurer jeg på hvordan andre hår-stylister klarer seg... uten å ha kameraer å speile seg/reklamere i.

Nei, den eneste måten jeg kan klare å overleve med denne klovnen på samme planet, er hvis noen stiller desperasjonen min med en knakende god parodi!

Det ér ikke lett

Konfrontasjoner... De fleste av oss prøver å unngå dem og jeg tror jeg vet hvorfor. Hvis du sier du har en mening om noe, pleier den andre parten, om uenig, å si noe i stilen av "Åja, ja, jeg-synes -jo-ikke-helt-det,-men-alle-har-forskjellige-meninger-da... he-heh *bytte tema*" for man er jo oppdratt med å tenke at "alle får lov til å ha forskjellige meninger" og at man må være høflig og ha åpen sinnet. Dermed er det ikke alltid like lett å si noe og bli møtt med svaret "Nei, det er jo ikke bra, hvorfor synes du det?" i en tone som får deg til å føles ut som du blir backet opp mot et hjørne.

Man burde liksom ha svaret på tunga, men når man blir overrasket slik kan det være vanskelig. Det eneste man klarer å komme med er masse halvgode forklaringer. Man får liksom aldri sagt det man egentlig mener eller få orden på ordene som svirrer rundt i hodet. Irriterende!

Også en time senere... Crap, det var det jeg skulle sagt!

Jeg synes uansett at folk kan være litt mer vennlige hvis det er en diskusjon de vil ha...

(mer) Coldplay!

OMFG! (Oh My Freaking God, jeg pleier ikke å skrive slike dumme forkortelser med mindre det er veldig VELDIG nødvendig) Coldplay konserten i går var helt utrolig!

Jeg fikk originalt en ganske dårlig plass helt til siden på venstre ving, men var så heldig å havne ved siden av en ganske desperat venninnegjeng som hadde opplevd å få en billett langt borte fra resten av plassene. Gjett hvem som fikk bytta billett da! (selv om det var sånn at jeg og mine venninner satt ganske spredt rundt omkring) De var fornøyde og jeg var fornøyd! Helt øverst på høyre ving fikk jeg da plass ved siden av en ganske hyggelig gutt og med god utsikt til spektrum scenen!

Selv om det tok lang tid før konserten brøt løs, må jeg si at til og med oppvarmingsbandet klarte å få liv i salen. (Albert Hammond Jr. var det visst) Men da Coldplay først kom ut på scenen ble det virkelig liv! Ikke bare hadde de tatt med de beste sangene, de hadde i tillegg et fantastisk lysshow + på slutten av konserten tok de et lite avbrekk ved å gå av scenen og løpe over til en betraktelig mindre scene blandt publikum i den midtre delen, der tok de seg en liten akustisk frihet. Publikum ble helt gale!

Det var høy allsang faktor og gutta måtte spille både ekstra nr. og ekstra ekstra nr. ettersom vi bare fortsatte og fortsatte å rope ut refreng delen på Viva la Vida. Siden Coldplay selv er inspirert av det berømte norske bandet A-ha, dro de med seg Magne Furuholmen ut på ekstra ekstra nr. for å spille Hunting High and Low, det var toppen av kransekaka! Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle få oppleve to slike storheter på en og samme konsert! Jeg tar av meg hatten (uansett hva folk sier!).

Fredagens program:
Life in Technocolor, Volet Hill, Clocks, In My Place, Speed of Sound, Cemeteries of London,
Chinese Sleep Chant, 42, Fix You, Strawberry Swing, God Put a Smile Upon Your Face,
Talk, The Hardest Part, Viva la Vida, Lost!,
På liten scene: The Scientist, Death Will Never Conquer.
Ekstra nr: Politik, Lovers in Japan, Reign of Love, Death and All His Friends.
Ekstra ekstra nr: Hunting High and Love(m/Magne Furuholmen), Yellow.

Bokstavkrøll

JeG hAr LeNgE lUrT pÅ hVoRfOr FoLk GiDdEr Å tA sEg TiD tIl Å sKrIvE mEd AnNeNhVeR sToR oG lItEn BoKsTaV. AnNeT eNn At DeT eR uTrOlIg IrRiTeReNdE å LeSe, HaR dEt AbSoLuTt InGeN hEnSiKt. KaNsKjE eR DeT tIdSfOrDrIv? DeT eR i HvErT fAlL dEt FoR mEg Nå...

HåPeR iNgEn GjØr DeTtE fOrDi De SyNeS dEt Er KuLt... HuFfAmEgEn Så SlItSoMt!
P.S D€t €r kk€ no€ b€dr€ @ $krv€ $@nn!

På bussen - igjen

Jeg sitter på bussen på vei hjem. Ikke akkurat noe nytt siden bussen er en del av hverdagen min, men i stedet for å se ut av vinduet bestemmer jeg meg for å se på folkene i bussen. Den ene fyren sitter med iPoden oppi bretten på den store pelslua si. Foran meg sitter en jente som går gjennom sangene på mobilen sin, jeg får et lite glimt av skjermen; Lindsay Lohan og masse <3 som hun har lagt til selv (jeg antar etter sanger hun liker). Uff! Tenker jeg i mitt stille sinn og blir litt opphengt på mobilskjermen. Enda mer opphengt blir jeg på tidligere nevnte pelslue fyren, men ikke på hans merkelige iPod vane; er det snus han har i leppa eller har han bare veldig liten overleppe? -Det er vanskelig å se forskjellen når man er vandt med å se minst 15 snuslepper hver dag- Blikket mitt flakker til og fra, til og fra leppa hans. Etter en stund troooor jeg han legger merke til det for han ser litt smårart på meg. Nei, for guds skyld, jeg ser ikke på deg fordi du er pen... Til slutt bestemmer jeg meg for å se ut av vinduet igjen. Det var nok for det beste.

Dagens preken

I går var jeg på forballkamp. Min første fotballkamp. Vålrenga vs. Lyn (jeg satt på Engas side). stillingen ble 2-1 til Lyn. Det var da litt spennende, men jeg er fortsatt ikke overbevist. Nå har jeg i hvert fall gitt fotball en sjanse. Synes virkelig flere burde gi ting en sjanse før de avviser det helt!

En unødvendig plan B

Nå vet jeg at det har vært veldig mange innlegg med Coldplay snakk, men akkurat nå kan jeg bare ikke dy meg! Som tidligere nevnt hadde jeg en backup plan om å snike meg inn på konserten med en venninne. Vel, det er ikke lenger nødvendig. Vi har funnet en fyr som ville selge sine tre billetter til samme pris som han kjøpte dem for! Stakkars fyr, det må ha skjedd et dødsfall i familien eller verre. Jeg kan i hvert fall ikke komme på noen annen grunn til at han skulle solgt billettene sine, i hvert fall ikke for 750 per stk. Riktignok var betingelsen at vi måtte kjøpe alle tre, men siden jeg har flere coldplay gale venninner løste det seg ganske fort. Åååå Coldplaaaaay!

Til sist vil jeg gi litt credit til min kjære venninne Helene som desperat satt på Finn.no i mer enn to måneder! Det finnes gode mennesker der ute når alt kommer til alt!

En liten greis

Nå har jeg brukt mye tålmodighet på dataens treige nettverk kun for å komme meg inn hit og skrive en liten strofe:

Det overrasker meg hvordan vi mennesker kan være preget av slik en uendelig egoisme samtidig som vi kan være de mest sympatiske vesenene på jorda. Hvordan vi kan være så utrolig opptatte av eget velvære, men også være kjempe glade på andres vegne. Det slo meg i dag. Punktum finale.

De små øyeblikk...

Ahhh... Å sitte på bussen, høre på Porcelain av Moby. Å se ut av vinduet, på himmelen, på de grønne bladene som blafrer og glitrer gult av solen, på solstrålene som trenger gjennom granskogen, på fuglene som flyr tvers over himmelen for å sette seg på en gren. Gåsehud!

Gotta catch'em all!

Har jeg nevnt at jeg har en rar klasse før? I så fall sier jeg det igjen. I morgen tar vi klassebilde og hadde i den sammenheng forslagsmøte. Joda, det strømte på med forslag og gjett hva som ble valgt over retro...?

Pokemón! Vi skal altså være Pokemón på klassebildet...

Mogwai!

Ordet er to forskjellige ting...

Den mest kjente tingen; et lite vesen fra Roald Dahls bok, The Gremlins. Som tilfeldigvis også er en av de første Roald Dahl-baserte filmene jeg så og forelsket meg i...
Mogwaien er et søtt, hyggelig og kosedyrliknende husdyr som man ville trodd ikke kunne gjort en flue fortredt. På begynnelsen av filmen har man rett og slett lyst til å ta med seg vesenet hjem og kose det ihjel, men det er tre gylne regler for å ta seg av dyret. Mogwaien skal ikke utsettes for sterkt lys, ikke komme nær vann og aldri, aldri, ALDRI - uansett hvor mye det klager og bærer seg - mates etter midnatt. Slik skal det vise seg at den skiftes fatalt fra uskyldig og kosete, til et grønt, ekkelt, uberegnelig rampete monster kalt en gremlin (med andre ord; et vesen man helst ikke ville hatt under senga).
Ja, jeg hadde mang en søvnløs natt etter den filmen, men min formening er fortsatt at den er brilliant (uansett hvor dårlig 80-tallets velkjente effekter preger TV-skjermen). Gizmo!

Noe helt annet er et kolotastisk bra band som heter Mogwai. Disse gutta oppdaget jeg på Øya-festivalen og har siden vært dilla.


Mogwai er skotske og legger ikke skjul på at navnet stammer fra tidligere nevnte film, til tross for at ordet betyr spøkelse på kantonesisk (som også er veldig kult). Det er hovedsakelig et instrumentalt band med noen unntak, men det gjør det ikke kjedelig av den grunn. Mogwai lever i sitt eget univers av instrumenter og dette viser de sang på sang, lyd på lyd. Med tilhørlighet i sjangre som post-rock og elektronika kan man vel skjønne at de har mye spennende på lager.
Personlig er min favorittsang Friend of the Night også fordi den har en utrolig musikkvideo. Noe annet som Mogwai mestrer med glans er nemlig å lage musikkvideoer som både er kunstneriske og spennende samtidig som de har et budskap (hva, kan du selv tolke). Mogwai er ikke mindre enn ren fryd for øyet og øret!

Mogwai meg her og Mogwai meg der... Mogwai er bare genial!

Ikke-fult-så-stereotype, men nesten stereotype likevel...

Nå har jeg omsider tenkt å ta for meg komplikasjonene med stereotyper. Jeg vet at dette kan virke som et ganske oppbrukt tema, men det jeg sikter til er ikke de såkalte berten. Jeg snakker faktisk om det nesten-stikk-motsatte, altså de som liker å tro at de skiller seg ut. De som føler seg overlegne og tror de er mye bedre, når det i virkeligheten er det som gjør dem like. Og sist men ikke minst, de som "aksepterer" alle som er annerledes, men ikke skjønner at de automatisk aviser de som kan virke normale.

Den typen jeg skriver om kjenner jeg veldig godt. Jeg går nemlig på musikk, dans og drama linja (rettere sagt dramalinja). Hvordan jeg endte opp der? Godt spørsmål, for folk oppfatter meg som typen som liker å stå på scenen (noe som skulle vise seg å bli et problem). Det eneste jeg visste da jeg søkte vgs, var at jeg IKKE skulle pine meg gjennom tre år til med vanlig skole. Dessuten synes jeg drama virket morsomt, uten noe mer ettertanke.

Vel... den første uka av skoletiden på vgs., følte jeg meg som en fortapt hundevalp... Nesten alle skulle overdøve hverandre med sin unike stil og individulaitet. Ja, hvis du ikke hadde noe interessant å komme med, en eller annen morsom teori eller en "søt" liten historie om noe du gjør, men ingen andre gjør, så kunne du bare dra din kos. Spesielt hvis du gjorde den store tabben av å åpne med det vanlige kjenningsritualet "Hei, hva heter du? Hvordan går det? Hvilken skole kommer du fra?" Da kunne du ikke forvente deg annet enn et kort svar med søkende blikk (mest sannsynlig etter noen andre å snakke med) eller i verste fall, en svak mumling etterfulgt av tilvendt rygg.

Allikevel fant mange raskt fram til hverandre, mens jeg, som hater å hige meg etter oppmerksomhet, stod halvveis på sidelinja. Var jeg for normal? De fleste som kjente meg, visste jo at jeg var rar dypt inntil hjerterota. Nei, det var rett og slett fór anstrengende å bli kjent med en person som ikke hadde behov for å dele enhver tanke med resten av verden.

Etterhvert som ukene gikk, roet det seg i klassen og folk begynte å bli mer "seg selv". Altså var de mulig å snakke med. Samtidig merket jeg hvordan folk starta å bruke ordene musikk, dans og drama elev og spesiell i samme setning. Det irriterte meg at "hvis en elev gjorde den og DEN ekstraordinære greia, så var det en musikk, dans og drama elev" og "vi er jo tross alt musikk, dans og drama elever" ble en unnskyldning for de fleste såkalte sprell. Akkurat som om vi alle bare var eksepsjonelt gale og mer spesielle enn alle andre. Ja, vi hadde selvfølgelig annerledes fag som gikk på mer kreative ting enn de andre og vi var jo mer vant til å lage show, men for meg ble det mer og mer som å si at vi var bedre enn dem (allmenn folka/andre elever).

Jeg tror det jeg prøver å komme frem til her er to ting; én: musikk, dans og drama elever kan være sykelig overlegne, og to: hvor vanskelig det kan være å ikke leve opp til folks forventninger av stereotypen eller ikke-fullt-så-stereotypen av musikk, dans og drama elever.

Vi er faktisk unike alle sammen!

En gåte?

En slapp jente drar til det lokale treningssenteret for å hente hengelåsen til skapet sitt. Hun drar etter skolen som slutter kl 14, men er på vei hjem så sent som kl. 16.30. Å hente en freakings hengelås er jo en lett sak, hva har hun brukt all tiden på?

Svar: Jenta var slapp og fikk for seg at hun kunne trene seg til mer energi (noe som ved visse annledninger funker). Dessuten må hun bruke et klipp på treningskortet for å komme seg inn i garderoben, hun bestemmer seg for å slå to fluer i en smekk.

Slappe folk er treige i oppfatningen; det tar en god stund før jenta klarer å sose seg ut til styrkerommet. Treninga tar 45 min. (skuffende innsats er det også). Så var det inn i garderoben igjen for å skifte. Plutselig ser jenta seg i speilet og håret ser ut som en parykk fra Grease, hun fukter det slik at hun ikke ser ut som en sliten boms på bussen. Nok en gang tar det en stund før hun kommer seg ut. Til bussen bærer jenta en halv-full sekk og en tung, tung pose som akkurat ikke passer i sekken. Endelig framme ved bussen kl. 16. 30.

Dette var den korte versjonen av svaret... Og alt for en søren-meg-så-irriterende-hengelås!

Slitsomme dager; jeg har mange fler i vente...

MTVs grusomme skjebne!

Året var 1985. Tv produsentene hadde akkurat kommet opp med et ferskt konsept som skulle spre gleden av musikk til ungdommer på verdensbasis. Nå kunne alle oppleve favoritt artist/bandene sine hjemme i stua og oppdage nye talenter så lett som bare det. Hvis man ville se en spesifik video kunne man bare stemme den frem. Hensikten var å tilrettelegge musikk til seerne 24 t i døgnet med innslag av musikkrelaterte intervju. Denne brilliante nye kanalen kalte de MusicTeleVision eller MTV. Men den nye kanalen som befant seg på topp i mange år fremover, skulle vise seg å styrte nedover i 2000 årsskifte.
I dag kjenner vi MTV som Musikk kanalen uten musikk. Selv begynte jeg å se på i det senere 90-tallet og frydet meg over Red Hot Chili Peppers, Destiny's Child og Spice Girls med sine oppfinnsomme videoer. Hver dag etter skolen var det første jeg gjorde å skru på denne tv-kanalen som jeg var blitt så glad i. Dette skulle ikke vise seg å vare lenge.
Etter hvert begynte MTV å sende South Park, Celebrity Wrestling Match (eller vs.) og andre merkelige animerte program som absolutt ikke hadde med musikk å gjøre. Etter en stund til begynte kanalen å lage egne reality program som The Real World (som var alt annet enn "real"), Cribs og et av Jessica Simpsons ekteskap til Nick Lachey. Mange av dem omhandlet riktignok musikk, men hovedfokuset lå på noe som ned-pestet kanalen totalt; kjendisenes (overprioriterte) liv!

I åresvis pøste det på med flere og flere TV-program ikke bare av musikkeres liv, men også skuespilleres. Musikk ble det mindre og mindre av, for det var jo ikke viktig hva kjendisene produserte og inspirerte med, det som var viktig var hvor rike de var (se bare fabolous life of:...).

Dagens Program:
06:00 Sunrise
08:00 Making the Video
09:00 All Access
(Om kjendiser og kjendislivsstiler. Alt om kjendiser og kjendisfenomener, intet tema er for stort eller for lite.)
10:00 VH1 goes inside Yo! MTV Raps
11:00 Fab life of: Hip Hop Suspenders (innblikk i kjendisenes liv)
12:00 Yo! MTV Raps: Top 20 Moments
13:00 Yo! MTV Raps: Top 20 Artists Then and Now
15:00 True Life
(dokumentarserie. Historier fra ungdommers virkelige liv og de subkulturer de tilhører)
16:00 PIMP my Ride
(Det ultimate råneprogrammet. Mekanikerteamet går løs på nye vrak som etter en solid overhaling skal bli til skikkelige kremkjerrer)
17:00 Yo Momma
(Yo Momma er en konkurranse i dritt-prat der laget med flest innertiere går av med seieren)
18:00 The Hills
(Vi følger Lauren fra Laguna Beach da hun flytter til LA for å realisere drømmen om et gjennombrudd i motebransjen)
19:00 Life of Ryan
(Vi ser hvordan livet som en av verdens beste skatere arter seg i denne serien)
20:00 Rob & Big
(Underholdningsserie. Pro-skater Rob Dyrdek og hans livvakt «Big Black» Boykin bor sammen i Hollywood Hills)
21:00 A Shot at Love with Tila Tequila
(Reality-datingshow der 16 menn og 16 kvinner kjemper om vakre og biseksuelle Tila Tequilas gunst)
22:00 Celebrity Rehab with Dr. Drew
(Vi følger med stjernene cold turkey og blir med på rehab. Vi får se hva som skjer når dørene lukkes og blir med på både nedganger og store oppturer under en hard treukers behandling)
23:00 The White Rapper Show
(Alle som tror de kan slå an samles i hip-hop-ens neste South Bronx for å konkurrere om fet platekontrakt og fansens respekt)

Og hvor er musikk videoene? Vel, det er i hvert fall hele to stk. på begynnelsen av dagen.

Til sist vil jeg bare si at hvis det ikke hadde vært for at jeg slutta å se på MTV for en stund tilbake, ville jeg nok ikke hatt den mest innholdsrike musikksmak i dag.

Maler'n

Ahhh... på en deilig skoledag hvor man slutter kl. 12:45 er det godt å få gjort ferdig ting. I dag f.eks har jeg gjort ferdig mitt første maleri. Jeg er fult klar over at det er en god stund siden jeg først skrev at jeg begynte, men som tidligere sagt, er det ikke alltid like lett å virkelig gå inn for ting.

Å lage et maleri er veldig tidkrevende! Dermed har jeg ingen problemer med å innrømme at jeg er ganske-så stolt av det ferdige produktet. Jeg har gjort et par feil på veien (den ene; ikke fult så lett å dekke over) og det er søren-meg vanskelig å bli fornøyd, men nå er jeg i hvert fall 95% fornøyd. Hvis det ikke virker som mye, kan jeg meddele at det faktisk er et ganske høyt prosentnivå for en som meg.

((((Kanskje jeg til og med tar bilde av maleriet og legger det ut)))) Merk: Alle parentsene!

Skolestart + (Jubileum!)

Ja, nå er det på'n igjen (som de synger i den grusome norske sangen, jeg føler det er nødvendig å nevne). 2. klasse på videregående skole. Jeg tenkte selvfølgelig mye på det i går kveld - dét pluss mange andre tanker dunket i hodet (og hjertet) mitt hele natten lang og lot meg ikke hvile*. Rett før jeg sovnet fikk jeg for meg at dette skoleåret skulle bli annerledes. På hvilken måte vet jeg ikke, annerledes kan jo bety så mangt. Jeg tror nok det var i en retning av bedre-annerledes. Noe som jeg selvfølgelig fortsatt håper på. Men jeg skulle snart oppdage at det er en stor forskjell på å tenke noe når man har motivert seg med god musikk og en lærerik film (Vanilla Sky) rett før man legger seg, og å tenke noe når man står opp morgenen med hodepine, fett hår og lite driv. Vel, den eneste som kan gjøre dette skoleåret annerledes er jeg. Dermed må jeg komme meg over negative tanker og høy selvdisiplin, og se fremover. Se der har vi motivasjon!

* Tenkte irriterende mye på ordet "impåsliten" i går. Ja, jeg klarte nesten å overbevise meg selv om at det måtte hete innpåslitsom. Jeg mener, man kan jo ikke være impå-sliten. Mye mer logisk at man er slitsom enn sliten, for å være noe mot andre, og innpå. Til slutt kom jeg frem til at det er viktig at jeg slutter å dele opp/finne meningen bak ord.

Tilbake til noe som er litt mer relevant. Dette er nemlig mitt 50. innlegg. Hipp-Hipp-Hurra! Ja, nå er det lenge siden jeg stilte spørsmål til blogge logging? og klagde om "Buss kråka"4. og 5. april. (Sukk) Nå skal jeg ikke, i motsetning til mange andre, dedikere hele innlegget til dette. Dermed var jeg ferdig med dét. (Hurra!)

Forresten var jeg i Oslo i dag og kjøpte iPod nano 8 GB for kún 990 ,- (originalpris 1590,-)! Alt jeg trengte å gjøre var å vente til kl. 16.30. Yes, da kan jeg stryke det av vil ha-listen min (Å nei da, ikke noe vær-så-snill-å-få?-liste her i gården). Hvis bare alt kunne vært like enkelt... Hmm... Nå håper jeg ikke elkjøp har tenkt å vifte noe sånn 790-kr-kampanje-alt-du-trenger-å-gjøre-er-å-vente-til-kl-15.30 opplegg i trynet mitt dagen etter. Ville det ikke vært så typisk at en måtte spy?

Bottom line. Jeg har hatt en fin dag likevel! (hvis ikke på skolen)

Falsk Intelligens

Her sitter jeg da og føler meg som aladdin i nyinnkjøpte joggebukser. Kanskje det tar tid å venne seg til dette joggebukse-styret? Jeg trives i hvert fall bedre i jeans, for da kan jeg gå ut av døra når som helst (og ikke være en schlumpadinka). Vel, bortsett fra joggebukser, sitter jeg og tenker på roboter.

Er det faktisk mulig at falsk intelligens en gang tar over verden? Det virker i hvert fall som vi mennesker legger opp til det. I følge Schrødingers Katt, sitter for øyeblikket japanerne og fryder seg over sin nyeste oppfinnelse; en robot som kan spille instrumenter. Jada, roboten kan bl.a spille fiolin, trompet og trommer. Og da kan en spørre seg, trompet? Virkelig? Men er ikke det et blåse-instrument? JoO, men japanerne, har vært så smarte og funnet opp en helt spesiell, teknologisk blåse-funksjon. Jey! Enda et menneskelig trekk til den snille, mekaniske roboten. Enda en morsom liten funksjon som roboten får nytte av, er det at den er selv-styrt. Ja, for det er jo ikke noe underholdende å se på at en robot bare gjør det den er programmert til. Den improviserer nemlig, og vi mennesker liker jo det uforutsigbare (som at en robot plutselig klikker og knitrer "beep*beep*DESTROY-DESTROY-DESTROY" mens den driver trommestikkene gjennom en publikummer).

Nå må jeg innrømme at dette med instrument-spillende roboter ikke er det verste. Det er vel litt verre med de fotball-spillende, selv-styrte robotene som faktisk kan sparke ned motspillerne. Dessuten har den moten funnet vei inn i Europa! Poenget mitt er at roboter blir mer og mer menneskelige; altså mer og mer kompliserte (dog altfor små til å utføre noen slags trussel for mennesker... enda). Feilprogrammering kan oppstå! Og hva er hensikten bak all denne forskningen og utviklingen?... Egen underholdning! Konsertsaler fylles opp med publikum, og fotballkamper heies og veddes på; som om det var en hvilken som helst kamp. For det er jo så søtt å se på at maskinene oppføre seg som mennesker av seg selv. Ikke skummelt i det hele tatt...

Tiden går fór fort!

Jeg får snart panikk! Det er bare 4 dager til skolen begynner:S
Nei, jeg tror retten og sletten at jeg ikke er klar for det enda. Det verste er; folk klarer ikke å holde kjeft om det! "Nå... er du klar for skolen igjen?" Ugh! Jeg kan skjønne at det er lite å snakke om i blandt, men please IKKE nevn akkurat det... Huff, huff, bare deprimerende.

Neste sommer må bli annerledes. Da skal jeg virkelig utrette noe!

Der, nå har jeg et skriftelig løfte. Akkurat den motivasjonen jeg trenger:)

Øya 2008

Med fare for overskriving og med hensyn til utmattekse skriver jeg kort. Først må jeg likevel si at å jobbe som frivillig med NU har store fordeler, men ekle ulemper.

Tirsdag 05.08.08:
- Høydepunkt; Øyakino: Sigur Rós - Heima; og Gratis Øya-ting.
- Litt teit at jeg ikke kom meg inn på klubbene i og med at det var Øyaklubb dag.

Onsdag 06.08.08:
- Høydepunkt; Festivaldagene begynner! Mogwai, José Gonzáles, Lykke Li og Kaizers var bra.
- Ida Maria er litt oppskrytt og Kaizers sanger er ikke av de beste, men de var flinke til å få med seg publikum.

Torsdag 07.08.08:
- Høydepunkt; Sigur Rós! Lukestar og The National er også verdt å nevne.
- På den andre siden har vi Jamie Lidell, som var altfor glad i bass og Sonic Youth (oppskrytt).

Fredag 08.08.08:
- Høydepunkt; Gratis mat i.o.m at jeg jobbet og Fleet Foxes som jeg hørte på, mens jeg plukket søppel. (Dessuten fikk jeg jobbe backstage i en time)
- Dagens program var en dårlig blanding av hip hop (N.E.R.D) og heavy metal. Altså, ikke gøy å høre på når man jobber hardt og allerede irriteres over hvor grisete folk kan være.

Lørdag 09.08.08:
- Høydepunkt; BigBang, Lama, Yeasayer og Einar Stray.
- Jeg ble ganske sur da jeg oppdaget at jeg gikk glipp av Rockettothesky. Ut på kvelden var ikke programmet så bra, dermed dro jeg hjem ganske tidlig.

Søndag 10.08.08:
- Høydepunkt; Jeg jobbet med noen jeg kunne snakke med + sjokolade.
- Festivaldager over! Altfor mye arbeid som ble dumpet på NU i dag. Jeg måtte konstant minne meg selv på alle de bra konsertene jeg har sett, for å fortsette arbeidet.

Uff, håper ikke dette virket altfor negativt, i så fall er det fordi jeg er så ufattelig sliten (og støl!). Det har egentlig vært en veldig fin opplevelse, og med årets program var det verdt alt strevet. Noe positivt med selve arbeidet er dessuten at jeg har fått en ny respekt for de som jobber "bak" slike arrangementer. Men til neste gang må jeg huske på at det ikke er lurt å jobbe på søndagen etterpå...

Den deprimerte jokeren

I går var jeg endelig og så den nye Batman filmen på kino. Som også viste seg å bli den siste filmen noensinne til avdøde Heath Ledger. Filmen het The Dark Knight, men jeg synes den likesågodt kunne het The Joker (fult klar over at det ikke ville stemt overens med resten av filmen). Det var nemlig Heath Ledger som eide lerettet i sin rolle som den sinnsyke klovnen, Joker.

Jeg har sett mange superhelt filmer opp gjennom årene, som jeg nå gjesper av å tenke på. The Dark Knight er bare den beste av de beste! Alle elementene er på plass; humoren (som ikke er påtrengt) og menneskeligheten er av de viktigste. Batman er ikke som alle andre superhelter.

Jeg må innrømme at jeg lo litt for meg selv da han først dukket opp i et klengende flaggermus kostyme og maskerte stemmen, men det skal snart vise seg at han ikke er den typiske hjelp-hjelp-kom-og-redd-meg helten. Tvert i mot!

Av negative ting kan jeg bare nevne at filmen varte i nesten 3 timer.

Når det gjelder Heath Ledger, er han genial i at han klarer å være både morsom og skremmende som helvete! Jeg skal ikke spekulere rundt dødsfallet hans, for jeg har hørt mange rare uttalelser, men det er et kjent fakta at han var en deprimert fyr. Synd å miste et slikt talent på toppen av karriéren. Samtidig som det er en fin måte å bli husket på som skuespiller.

I'll be back!

... i the Terminator, Arnold Schwarzeneggers, egne ord...

For dagene mine fylles snart med jobbing (mer eller mindre) og musikk på Øya-festivalen. Å jada, her jobbes det fra 09.30 til 24.00. Alikevel føler jeg at det er unødvendig å tilføye at jeg gleder meg som en unge!

Uansett, nå må jeg nesten skrive en liten oppdatering over hvordan de siste ukene har vært. Klarte nemlig å glemme reisedagboka, som jeg har hatt siden 6. klasse, (men aldri har klart å forholde meg til 100%). Dermed er det kjekt å ha en blogg.

I Berlin:

- Fint hotell, surr med hotellrom.

- Mye gåing og bortgåing.

- Checkpoint Charlie, DDR - Museum, Berlin muren (bilde!), Siegessaüle (Seiers statue), Berliner Dom, St. Marienkirkche, Pariser Platz (Brandenburg Tor), Holocaust Minnesmerke, Bebelplatz (Einstein), Potsdamer Platz.

- Shopping på Alexander Platz og KaDeWe (bare merkerklær, fysjameg for et sossete kjøpesenter, men jeg fikk tak i en CD av Fiona Apple da:D)

- Starbucks! (Java Chip var en herlig, kjølig redning den dagen).

- Tyskere... er høflige, glade i bjørner, glade i å dubbe amerikanske serier, flinke til å lage Wiener Schnitzel, liker å sykle på eget sykkelfelt på fotau, og har, av en eller annen merkelig grunn, alle perfekt brunfarge (det var ikke mye sol, mens vi var der).

- Berlin er en nydelig by (hvis man ikke surrer seg vekk i de dårlige strøkene, på vei fra flyplassen).

På hytta:

Hva gjør man hvis man vinner masse M&M's i poker? Man spiser dem i hvert fall ikke... man gjør dem om til små, søte figurer! (Okay... til og med jég himlet med øynene da jeg skrev den setningen).

Neida, jeg har kost meg med bl.a å male dørene til det nye tilbygget, bade masse og spille kort.

Ellers har jeg blitt stukket av ekle mygg som gjorde at beina mine hovna opp, og blitt forkjøla.

På NU - leir:

- Dro på aksjon for å få bilfritt sentrum på Hamar samt. havnet i avisa (bilde: vi okkuperte parkeringsplasser og satt og grillet pølser på dem).

- Sov i telt med ikke-fullt-så-opplåsbart underlag.

- Var med på sekkeløp i (den store) Olympiaden. De andre fikk lov til å spille fotball, løpe hinderløype, spille volleyball og padle kano.

- Sim-City: Lærte hvordan man kan opprettholde en bærekraftig by (altså hørte vi på foredrag og bygde en miljøvennlig by av LEGO)

- Miljøfestival med bl.a My Little Pony (drit bra!) og Hoppalong Knut (alle elsket de trønderne, men jeg skjønte aldri helt hvorfor. Kanskje de rett og slett liker å hoppe til musikk?)

- Møtte hyggelige folk.

Her var det mye å skrive, gitt. Det morsomme er vel at jeg var på hytta lengst (i nesten 8 dager) og hadde minst å skrive om det. På en annen side er det vel obligatorisk at en hyttetur skal være noenlunde kjedelig...

Som sagt kommer det mer snart... I'll be back!

SOS popcorn!

Disse tre første ukene av sommerferien har ærlig talt gått ganske fort unna. Bortsett fra et par sløve dager, har jeg prøvd å få til noe hver dag (inkludert trening) og det har vært deilig å bare være sammen med venner. Nå er det nemlig kun nedtelling av timer før jeg sitter på flyet til Berlin, og den reisen etterfulgt av et tett program av hyttetur, sommerleir og Øya-festival.

Ah, i sommerferien finnes det ikke noen mellomting. Enten får du ikke nok å gjøre eller så har du for mye å gjøre (jeg liker best de periodene med masse å gjøre, selv om man setter mest pris på dem i ettertid).

Høydepunktene de siste dagene har i hvert fall vært Mamma Mia! og dagens Tusenfryd-tur (vel, gårsdagens om jeg skal ta hensyn til klokka). Når det gjelder Mamma Mia! må jeg, som vanlig, innrømme at skeptisismen min om Meryl Streeps sangtalent slo feil. Hun fikser rollen til de grader! Bortsett fra det er det mange morsomme øyeblikk i filmen, men den desidert største godbiten er når Pierce Brosnan slår ut med armene og synger ut i "SOS" (ikke nødvendigvis fordi det skulle være morsomt).

Da jeg og en venninne dro til Tusenfryd, tok jeg berg og dal bane for første gang (ja, jeg er en pyse) óg jeg overvant en barndoms-traume! Jeg bryr meg ikke om hva noen sier for jeg er stolt! Det var dessuten veldig koselig å ta en tur eller to med karusellen, som man i min mening aldri blir for gammel til, så det så! Generelt unnet vi oss mange andre fornøyelser på Tusenfryd og jeg må si at nesa mi frydet seg over å bade i popkorn, sukkerspinn og andre tivoli-aktige lukter, mens vi spaserte både hit og dit... Kanskje jeg tar speedmonster neste gang?.... Det var ikke et løfte.

Oi, nå ble det ekstra mye litt-av-hvert i innlegget, men det er ganske greit egentlig. Tror ikke jeg kommer til å skrive på en liten stund nå. Jeg skal prøve å ikke avslutte dette med noe i retning av so long, suckers el. lignende cheezy avskjeds meldinger. På en annen side trenger jeg vel i grunn ikke det, i og med at jeg i utgangspunktet skriver for min egen skyld (Helene...)