Trenger du oversettelse?

Noen ganger er det litt vanskelig å være hundre prosent ærlig når man skal skrive en melding til en venn som har vært litt fjern i det siste. Dermed kommer man med et par halv-sannheter/ufullstendige setninger i håpet om at hun/han kanskje vil skjønne tegninga. Men det er jo ikke alltid like lett:

Hei, lenge siden sist, fordi du ikke har kontaktet meg, og jeg kontaktet deg de to siste gangene.
Hvordan går det, lever du?
Hatt mye å gjøre i det siste, så du ikke fikk tid til å snakke med meg?
Er i hvert fall skikkelig mye stress her, men jeg tok meg i hvert fall tid til å gi ifra meg litt lyd.
Klem fra Lise. Som faktisk fortsatt vil være vennen din.

Slikt kan være skikkelig frustrerende altså! Man vil jo ikke akkurat virke desperat heller, men hvilket valg har man hvis man vil opprettholde et vennskap? Selv om det er en person som har hatt det tungt i det siste, går grensen ett sted og da må man skjerpe seg.

Drømme seg bort

Jeg hadde en drøm i dag morges (og nei, dette er ikke begynnelsen på en Martin Luther King Jr. liknende tale). En skikkelig god drøm, av typen som får deg til å smile om morgenen når det er sol ute og gjør dagen bra. Men da jeg først åpnet øynene innså jeg hvor lenge siden jeg sist hadde sovet så bra. For det er virkelig sjeldent at man er så heldig å ha en av de drømmer som gir håp for fremtiden eller rett og slett har en slik stemning at det bare gir deg en god følelse.

Jeg vet at det er liten sjanse for at drømmer går direkte i oppfyllelse, men på en annen side var det tross alt like strålende sol i drømmen som det var da jeg våknet. Deilig at det er lørdag i dag.

Noen ganger kan man være takknemlig for ubevisstheten.

Et spørsmål om stereotype?

Nå skal jeg prøve å gå krysse over den typiske stereotypen med å stille et lite spørsmål; For finnes det noen der ute, i Norge, i verden, på denne planeten i det hele tatt, som er "populære" i begrepets påståtte betydning, og som ikke er spesielt flink på skolen som ikke drikker/vil drikke i det hele tatt?
Ville moret meg veldig om denne stereotypen også ble avkreftet.


... og det ble den jommen meg 9. mai 2009. Utrolig men sant!

Og budskapet? Vi liker selvstendige folk som er helt selvstendige helt av seg selv!

Russebukser

Jeg blir så glad av alle de røda folka som vandrer rundt og sprer vår-nesten-sommerstemning at jeg faktisk selv gleder meg til å bli russ:)

Ikke pga. festing og drikking, ikke pga. at man har unnskyldningen til å gjøre masse teite ting og heller ikke fordi jeg, (nesten) uten skam, kan danse til trance for full musikk. Nei, tro det eller ei... ingen av disse tingene virker morsommere for meg enn rett og slett å bytte russekort med venner og gå i russebukser.

Bare det å ha minnene om de personene man var glad i som ungdom, i sitt beste element på et lite personlig kort, er skikkelig koselig og verdt å ta vare på. Dessuten er det veldig underholdende det faktumet at alle går i matchende, røde (eller blå) og nedtaggede snekkerbukser. Vel... må vel ta med at russens egentlige budskap er litt bra også da... skolen er FERDIG og vi feirer Norges helt egne grunnlov!

Magevirus er også en type spiseforstyrrelse!

... så det så!
Har vært dårlig en uke nå. Og det har vært en uke preget av tanker som "kan jeg ta en brødskive nå som det er 8 timer siden jeg har spist?" "Er jeg sulten nå eller kvalm igjen?" "Nå går det bedre, endelig!" "Nå går det dårlig igjen *kvalm*" Pappa lager kakao "Hmm... tørst... Får gå og ta meg litt Farris da." I butikken "Nå har jeg følt meg bra hele dagen, kanskje jeg bare kjøper meg én cookie. Det fortjener jeg vel." Senere samme dag "Ugh... skulle ikke spist den cookie'n".

Ja, det føles ut som en slags spiseforstyrrelse når jeg må analysere og begrense alt jeg spiser. Når det rett og slett har vært utmattende. Og nei, jeg har kanskje ikke vært så veldig sulten, men fortsatt hatt lyst på gode ting som jeg bare ikke kunne spise. Kanskje jeg i en typisk tenåringsjentes øyne, som ville sett dette som en ypperlig slankemulighet, virker en smule... gal/rar/ubegripelig intetanende heldig?
Vel... for å si det sånn, jeg har drømt mange fantastiske drømmer denne uken som jeg håper går i oppfyllelse. De fleste av de har handlet om god mat jeg ikke har kunnet spise... *mimre*

1 år!

Ahhh!
I dag er det 4. april, og, som tittelen mest sannsynlig avslørte, er det hele ett år siden denne rare siden ble opprettet. Altså 365 dager og 120 blogginnlegg, som tilsier omtrent ett innlegg per 3. dag... Ikke verst! (Jeg er i hvert fall stolt over den forpliktelsen jeg har satt til bloggingen, når jeg tenker på andre slags forpliktelser som ikke har holdt like lenge...)

Vet ikke om jeg alltid har lyktes med å holde den interessant, men jeg har i hvert fall prøvd å ikke skrive for mange " i dag..." innlegg, og heller prøvd å få med ting jeg interesserer meg for og bryr meg om. For i min mening er det litt kjedelig å legge ut hver minste detalj om dagsforløpet, med mindre du er i utlandet og vil oppdatere folk om hvordan du har det. Vel, hvis jeg ikke husker helt feil, lagde jeg vel noe som liknet en liste over ting jeg ikke skulle gjøre feil med bloggen i første innlegg.

Uansett, det har kanskje blitt litt mye musikk snakk, noe som man kan se utifra at musikk bobla er fylt opp med hele 33 innlegg... Samtidig som musikk er en ting jeg er veldig opptatt av og noe som har stor betydning for meg, så jeg håper det ikke blir for ensidig. Ellers er det mange tilfeldige tanker som har blitt dokumentert, og jeg føler at jeg har dekket en del områder med det, men jeg vet at det sikkert er mye annet rart som surrer oppi toppen.











Over og ut!

Godt spørsmål

"Do you still believe in God?" said the preacher to the austronat.

(Wintersleep - Austronaut)

Helt seriøst...

Den hvite guggen oppi de sjokolade påskeeggene fra Freia består av 30 % talg... ugh...

APRILSNARR!

(Okay, så jeg kunne kommet opp med noe bedre, men fikk dessverre ikke sjansen til å gjøre en skikkelig bra aprilsnarr, så dette er kun et halv-patetisk forsøk. Dessuten kunne det like gjerne vært talg i eggene)