onsdag 18. februar 2009

På vei opp tell fjells

Hyttetur er greit det, men når man skal sitte i bilen i fire timer i strekk for å komme opp til det bortgjemte, delvis umoderne huset, kan det være veldig lite å gjøre. Spesielt hvis man er av den typen som hverken kan fikle med ting, lese, spille eller gjøre noe som krever at man fokuset går vekk fra veien for lenge.

Å snakke med de andre i bilen funker ikke for lenge av gangen når de som oftest er familien din. Man kan skru på iPoden og drømme seg bort litt, men dette kan bli ganske kjedelig etter hvert det óg.
Sove er også en mulighet, samtidig som det kommer ann på når på døgnet det er, og uansett om det er mørkt ute kan lysflashet og lyden av passerende biler bli et problem.
Om du er heldig, er det plassert skilt med litt uheldige og uoriginale stedsnavn på veien til hytta og dette kan jo også være underholdning; f. eks Skogen (rett og slett), Styggeberget, Bergetberget, og... he he... Likvern *mphh*. Ehh... ja, dette kan muligens også bli litt patetisk, og uansett er det kun underholdende i noen sekunder med laaange opphold.

Hmm... jeg tror nok løsningen bare er å holde ut, med mindre man liker å dra på biltur, da kan man jo bare kose seg. Jeg tar i hvert fall ganske stor avstand fra alt tidsfordriv som har med biltelling og/eller bilregistreing å gjøre (ja, la oss for guds skyld finne frem bilregister-bok-tingen og se hva alle forkortelsene står for, dere!) <---- sterk ironi.
Når man kommer frem kan man gjøre hva man vil... av hytte-aktiviteter... eller sove:)

1 kommentar:

Monica sa...

Ingenting er som en tur til fjells! (Les: ironi)
Hyttetur i seg selv er greit, men når det omfatter 3-4 timer med to rastløse småsøsken i baksetet, kan det gjerne spoles litt i tid for min del... Deres hytte så imidlertid mye mer moderne ut enn vår hytte!