Analyser dét du!

Ja... hvis det ikke er åpenbart nok i teksten, kan jeg bare si at dette kommer til å bli et klage-innlegg. Og jeg vet at det er verre ting i verden som kan klages over enn det her, men la oss nå ta tankene vekk fra de fattige barna i Afrika og den stakkars alkoholiserte fillefransen på gata, og fokusere på noe som er litt mer bagatell, og samtidig veldig irriterende; tekstanalyse!
For uansett hvor bra man har det i livet, er det vel bare menneskelig å ikke være 100% fornøyd når det (i mine øyne) finnes sånne unødvendige ting som bare får meg til å legge hodet mellom henda i frustrasjon.

Saken er faktisk den at jeg nå sitter og blogger i stedet for å skrive denne dumme analysen. Joda, jeg har da skrevet 5 hele setninger, men dette er over en fem-seks skoletimer... Helt håpløst!

Jeg er ikke dum altså, det er ikke det som er problemet, for jeg forstår diktet jeg skal analysere helt fint. Det jeg sliter med er å følge en dum oppskrift som gjør greie for hvordan jeg må skrive analysen til punkt og prikke. For det første er det viktig å ha en kjempe catchy overskrift og en spennende innledning. Motiv og tema er en annen viktig del, kanskje den som er lettest å skrive og den som er mest logisk å ha med. Men så må man, for å få masse pluss, ta med sitater som må forklares nøye hva menes med og settes fakta rundt. Også, til sist, får du kanskje lov til å skrive to setninger om hva du selv synes. Hele analysdritten blir jo lengere en selve diktet!

Jeg skjønner at det er viktig å ha trening i hvordan man skal forstå og tolke forskjellige tekster, men hva søren er poenget i å rive alt fra hverandre og pirke bort i hver minste detalj? Det er absolutt ikke morsomt, eller nyttig på noe vis og enkelte elementer som gjorde at man likte teksten i utgangspunktet forsvinner... Kan man ikke bare, enkelt og greit, lese det man liker å lese på egen hånd, kanskje gjøre opp en formening (man trenger ikke nødvendigvis ha en mening om alt) og diskutere det med noen. Alternativt kan man finne ut noen fakta rundt for egen underholdning? Det blir bare alt for drøyt å følge en teit oppskrift for å få bra karakter. Kan man ikke få litt mer frihet for å gjøre ting på sin måte? Norsk tekstskriving er altfor strukturert og regelrett!