Det er litt ille å si det, men faktumet er at latter ofte produseres av ren høflighet. F. eks; Når man hører på en historie som noen forteller i sin største entusiasme, er det vanlig å presse frem litt latter for å være hyggelig. Akkurat som man får et slags clue som sier "le!" det øyeblikket man skjønner at personen mener historien å være morsom, eller når han/hun kommer med punch-linen på slutten.
Det er jo også slik at noen har en spesiell gave for å være morsomme også når de mener det. Ellers ville komikerne vært fordømt (ikke at det finnes så fryk-te-lig mange gode komikere heller).
Personlig synes jeg folk ikke så ofte er morsomme når de virkelig prøver, tvert imot får jeg den beste latteren på bekostning av de som er ufrivillig morsomme.
Latter er en merkelig ting i grunn. Man kan også le for å dekke over flaue situasjoner, eller holde tilbake latter for å være frekk og få noen til å føle seg ille til mote. Et rart fenomen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar