Makeover! (Enten du vil det eller ei)

... og jeg synes Extreme Makeover og The Swan var noen fæle eksempler på TV-program som fikk deg til å ta en lengere titt i speilet. Der var det i hvert fall folk som ville forvandles ved hjelp av plastisk-kirurgi, ny kles-, hår- og sminkestil. De var også selv fullt klare over at de ikke levde opp til standaren av såkalt "skjønnhet" i dagens samfunn. I tillegg stod det et makeover team på siden, som på en mild og profesjonell(-aktig) måte forklarte hva de kunne gjøre for å hjelpe.

Det samme kan ikke sies om det nye kanadiske, makeover programmet, Motejuryen (Style by Jury). Riktignok er ikke platisk-kirurgi med i bildet, men metodene i programmet er brutale nok. Her reklamerer de med å være et nytt moteprogram med behov for modeller, bare for å få has på de stakkars intetanende ofrene som sender inn videoer i troen på at de er modell-materiale, men i virkeligheten ikke har peiling på hvilken klesstørrelse de har engang. Lureriet stopper ikke her; de kaller nemlig inn de verste tilfellene til et intervju med programlederen som senere blir tatt med i programmet. Veggene i intervju-rommet fungerer som enveisvinduer, bak sitter en jurye som iherdig diskuterer alle feilene ved den stakkars gjesten.

Så er det rett på sak. I tillegg til at gjesten får vite at han/hun ikke er på opptak til et moteprogram, men et makover-program hvor hun/han er offeret, blir personen vist opptaket fra den nådeløse grillingen til juryen bak "glasset". Og her tenker jeg at offeret opplever tre ting; for det første, overbevisningen om at han/hun ikke er bra nok, for det andre, oppdagelsen av at hun/han er helt utrolig dum som ikke har skjønt noe før, og ikke minst, sjokket over at han/hun akkurat har blitt brutalt ydmyket på TV (det faktumet at programmet går i Norge også, sier litt om hvor stor basis det faktisk er snakk om). Ganske overveldende spør du meg.

Etter dette igjen, blir personen fulgt rundt i hverdagen og opplever en del uhyggelige overraskelser. Et eksempel på dette; en dame som hadde litt tale-problemer, oppdaget at en talepedagog latet som hun var en kunde i butikken hun jobbet i. Talepedagogen konfronterte henne med hvor store problemer hun hadde med å bli forstått, mens hun fikk kameraet trykt oppi nesa, midt i butikken. Var det nødvendig å gjøre det akkurat der?

Senere i programmet, etter ytterligere ydmykelse, blir de jo ganske så pene alle sammen. Så blir de stilt opp i enveisvindu-rommet igjen og rost for hvor flotte de plutselig er, av en ny jurye som "visstnok" ikke vet at subjektet har fått makeover...
Joda, kjempeflott at de gjør slik at verden ser bedre ut, disse profesjonelle folka.

For hva er egentlig viktig i verden, at folk er lykkelige, selvsikre og fornøyd med hvordan de ser ut, til tross for at de ser ut som et flykrasj... eller at de faktisk ser bra ut for alle øyne, etter en lang, smertefull prosess med både nedbryting og (sikkert) oppbygging av selvtilliten, men også en ganske ydmykende TV-episode på samvittigheten?

Personlig har jeg ikke sympati for de som selv vil stille opp på makeover program og bli grillet for å se bedre ut, hvis de føler at det er nødvendig. Derimot føler jeg at det går for langt med de som blir lurt til å være med og senere hjernevasket til å tenke at de trenger hjelp. Overrasker meg hvis det ikke blir søksmål snart, hvis det ikke allerede har vært da...