Ulogiske klokker

I huset mitt har vi to tikkende klokker. Den ene, røde står på kommoden inne på rommet mitt, den andre henger på kjøkkenveggen. Og som andre klokker, tikkende eller ikke, følger viserne ganske omtrentlig solens sirkulasjon time etter time, dag inn og dag ut, uker etter uke osv. Veldig praktisk. Men hvorfor skal hvert sekund annonseres med lyden av tikk, takk, tikk, takk?

For når jeg da ligger der og funderer over alt fra verdens mysterier til vanlige hverdagsforløp, tvinger plutselig den tikkingen og takkingen seg inn i tankene mine og liksom minner meg om at nå forsvinner tiden som du aldri får tilbake. Omsider ignorerer jeg tikkingen, noe som har blitt lettere og lettere over årene, så jeg sovner. Og fortsatt våkner jeg etter hva som føles som sekunder senere pga. den samme hakkingen.

Klokken på kjøkkenet legger jeg også merke til noen ganger. Den prikker meg på ryggen, mens jeg spiser frokost. Som oftest er det når jeg holder på å sovne oppi Aftenpostens kulturdel, da prøver den ivrig å minne på at jeg må stresse meg av gårde til skolen. Andre ganger er det i helgen hvis jeg har stått opp sent. Da sier den "ikke kast bort dagen" også speeder den opp og tikker fortere og høyere enn før.

Det er viktig å ha et begrep om hvor man befinner seg i tidsrommet til jordas historie. I den vestlige verden har i hvert fall tiden vært viktig siden den offisielle tidsregningen vår startet for 2009 år siden. Og jada... jada, vi har så liten tid. Men det å tenke på saken hjelper ikke noe. Man kan ikke nyte et øyeblikk ved å minnes at det snart er over. Ergo er tikkende klokker ganske ulogiske... hvis jeg velger å høre på dem da.