Mine fantastic five

Det overrasker meg hvor få kvinnelige artister det finnes der ute som jeg virkelig respekterer. Jeg har tidligere skrevet om hvor lei jeg er av rumperisting og artister som på en måte selger seg selv i stedet for musikken. Vel, slik er det jo fortsatt og det kommer nok ikke til å bli noe bedre i nærmeste fremtid.

Uansett, jeg har nok ikke vært så mye på utkikk heller, men når jeg tenker over det, er det for øyeblikket bare fem kvinnelige artister jeg liker, som har klart å lage noe unikt og vakkert ut av musikk. Først og fremst, britiske Imogen Heap; (tidligere kjent fra Frou Frou) som jeg begynte å høre på i fjor, og hun har mange flere fine sanger enn Hide and Seek (for guds skyld folkens, det er ikke den eneste sangen hennes!), så har vi Regina Spektor; en amerikansk-sovjetisk krølltopp som vet å skrive sangtekster, Fiona Apple; også amerikaner, med en kjempe kul stemme. Blandt nordmenn er jeg stolt over å presentere Kate Havnevik; (vel, egentlig halvt norsk og halvt engelsk... akkurat som meg!:D) med en utrolig blanding av klassisk og elektronika, hun har dessuten jobbet med Röyksopp:O... i det siste har jeg også begynt å høre på Jenny Hval fra Rockettothesky; som skaper en veldig spesiell lyd.

Bortsett fra disse fem er det for det meste mannlige band som dominerer. Det burde skjerpes altså! Man ser jo nesten ingen av de gode artistene på TV engang. Jeg skylder på MTV og ikke minst The Voice, en grusom musikk kanal. Kanskje feilen er litt min også, men ærlig talt, hvor hardt skal man lete for å finne ordentlig talenter? Man kan bare trøste seg med å tenke at de sikkert ikke vil ha så mye PR og oppmerksomhet heller. Noe som gjør dem enda mer jordnære.

Oi... ser man det, de fleste av bandene jeg liker er også... britiske. Hmmm... det er en annen sak for en annen dag.