Lise = Det Utrolige Sportsfantom!

I min mening finnes det altfor mange sportsglade mennesker der ute. Noen er flinke i basketball, andre er flinke i tennis og de fleste mestrer fotball. Ja, dvs. de fleste bortsett fra meg... Jeg kan selvfølgelig leve med at de er der, spiller og er glade (eller sure fordi de på laget ikke er så flinke som seg), saken er bare den at de samtidig er så konkurransedyktige. Slik kan de ikke alltid ta lett på skulderen eller gjøre om situasjonen til noe positivt om noen f. eks. bommer på ballen eller scorer selvmål.

Helt siden barneskolen har jeg vært nederst på lista over sportstalenter. Døball i friminuttet foregikk ofte slik: *Smiler griskt* ja, nå er det Lises tur til å slå dere... bare gå nærmere" Dette gadd jeg ikke bry meg om, så jeg kastet da mitt 15 m lange kast og spilte videre likeglad. Gymtimen derimot, var ikke spesielt morsom: lærer "...Enere går sammen i venstre hjørnet og toere i høyre hjørnet..." elev "Søren, vi fikk hun" *Peker på lille meg, som geiper stygt tilbake*. Jeg tror det eneste som har forbedret seg opp gjennom årene er at folk mumler litt stille for seg selv i stedet for å komme med klagesang.

Nå skal jeg ikke komme her og skylde alt på de sportsglade folka. Jeg har faktisk forståelse for at man blir revet med og liker å vinne. Det som egentlig irriterer meg er at vi blir vurdert ut ifra hvor flinke vi er i gym og at læreren alltid skal ha denne alle-må-få-være-med holdningen. Når jeg da står litt i bakgrunnen for å unngå å drite meg ut og "prøver" å være med hvis læreren ser på, er det fryktelig irriterende at hun skriker ut "Kom igjen alle sammen... Se! Lise er åpen for ballen... Nå må vi ha lagånd da dere!" I slike tilfeller tenker jeg i mitt ellers så stille sinn Nei, nei, nei *nervøs latter*... Dere trenger ikke å sentre ballen til meg! Ååååå, dere som er så flinke... bare fortsett det fine spillet der oppe, bare ikke send ballen til meg... iiikk- Også kommer ballen riktignok mot meg i rasende fart Holy crap! Dette-er-ikke-bra... Skalvinåse... ballen er der foten min er her. Okay, nå prøver jeg... *Løper halv-forvirra bort til ballen, sparker i lufta over ballen, mens den fyker mellom beina mine* Faen! Håper ingen la merke til det...*kremt* men selvfølgelig la alle merke til det, så i beste fall ler de litt av meg. Når det er sagt, synes jeg ville vært mye bedre om læreren enkelt og greit kunne sagt "Alle som vil være med kan være med, resten kan gjøre lekser og se på." Slik slapp man å komme med unnskyldninger om forstuelse og magesmerter eller i verste fall skulke og få fravær.

Ellers er alt jeg har å si til dere sportsfreaker: Lighten up!