Denne fredagen startet som hvilken som helst fredag i skolehverdagen. Forløpet på skolen var ikke mye å snakke om, men jeg skulle være med noen venninner etterpå. Nå som jeg ser tilbake på det, er det rart at det var på akkurat denne dagen, da jeg skulle være med venninnene mine på kino for så å spise pizza, at jeg typisk nok skulle miste toget to ganger og komme på 21:36 toget til Lillestrøm i stedet.
Uansett, jeg hadde en rolig kveld. Vi så Indiana Jones, som var overraskende bra og spiste på Peppes. Jeg hadde følt meg ganske sløv hele dagen egentlig, men tenkte ikke mye over det da. Senere bare trasket vi rundt i Asker sentrum, passerte noen folk som ikke var helt gode og hadde det generelt ganske så greit.
I nitiden skilte jeg lag med en av venninnene mine, og etter å ha mistet to tog og litt venting, sa jeg 'hade' til min andre venninne. Toget stod der i noen få minutter og to menn kom ut, begge var ganske sløve. Venninna mi hørte akkurat, i likhet med meg, at den ene mumlet "Noen sm vil haaa narkotka?" da han sjanglet rett forbi oss. Jeg gikk inn på toget ganske kjapt, selv om det var 5 min til det gikk. Det var bare jeg der først, men noen minutter senere kom det en dame. Plutselig la jeg merke til at det var mange politifolk som spasere rundt toget. Den ene snakket med noen ungdommer, det så ut som de beskrev noen for henne, kanskje en mistenkt? Det var så irriterende at jeg ikke fikk med meg hva som skjedde. På høytaleren sa en dame at toget var litt forsinket, men at politiet var her og at alt ville ordne seg. Jeg spurte om den andre damen visste hvorfor... Nei, hun var like forvirret som meg.
Tiden gikk... Til slutt kom politiet tilbake med to stykker i håndjern... Den ene var han som jeg og venninna mi hadde sett! Så begynte toget å gå og konduktøren kom inn. Hun skalv og hadde tydelig grått: De to mennene hadde kommet på toget for en lang stund siden med bla. en sekk stappa full med heroin. De hadde røyket inne på doen også kommet ut for å true henne til å gi dem noe småpenger. Hvis hun ikke adlød, sa de at de skulle stikke henne ned og brenne henne. Hun så på billetten min og prøvde å samle seg. Det kom en ny dame på toget, konduktøren gikk ut, blåste i fløyten og kom inn igjen: Det var noen i samme vogn som hadde hjulpet henne. Mennene gikk av toget i Asker. Der hadde de nemlig gjemt andre "saker" i søppelkassene på stasjonen. Som følger av somlingen ved søppelkassene og de guttene som hjalp konduktøren, ble de arrestert i aksjon. Konduktøren skulle jobbe til kl. 02 den kvelden fordi kollegaen hennes var på ferie i Spania, i to uker.
Jeg kom til Sandvika stasjon kl. 21. 57. Det var som om jeg våknet opp fra en slags dvalemodus. Som om jeg hadde gått dag etter dag i halvsøvne og at noen ristet meg våken akkurat i det øyeblikket konduktøren hadde kommet inn med tårevåte øyne og nevnt ordet "kniv". Jeg tok samme buss som damen jeg satt ovenfor og det var fint å ha noen å snakke med, selv om hun ikke hadde opplevd det på samme måte som meg (i og med at hun kom senere). Om jeg hadde sittet alene ville jeg nok drevet meg selv til vanvidd ved å tenke over hva som hadde skjedd hvis ingen hadde grepet inn og hjulpet til, eller hvis "det" og "det" hadde vært annerledes.
Det er utrolig hvor lite som egentlig skal til for å redde en situasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar