Hun er stor, lilla, kald og taus der hun vandrer rundt i mørket med sine døde, hule øyne og fryser bakken under seg. Hun ødelegger den gode og varme stemningen i Mummidalen og er i min mening rett og slett for skummel for barne-TV (Ja, hun skremmer fortsatt livet av meg!).
Her om dagen skulle jeg se om det var mulig å bli kvitt frykten fra barndommen, så jeg satte meg flittig ned med PC'en på skolen (fordi der var det folk), gikk inn på YouTube og fant et klipp. Klippet begynner ganske koselig med vår kjære, søte venn Sniff som snakker om at "Å nei, det finnes ingen Hufsa" før han skal til å reise fra mummihuset, han åpner døra og "ups" der står hun selvfølgelig! Kan selv huske at jeg så denne episoden da jeg var mindre... I hvert fall opptil Sniff åpner døra. Som ni-ti-åring løpte jeg vanligvis ut på gangen da hun dukket opp på skjermen, mens jeg gjentatte ganger ropte "Er hun borte nå?" "Er hun borte NÅ?!"
Vel... la oss bare si at jeg også nå lukket lokket på data'n akkurat da Sniff hadde rukket å trekke ned dørhåndtaket.
Hva kan jeg si? Det er en prosess. Kanskje jeg neste gang klarer å se til Sniff i hvert fall har åpnet døren bitte-litte-grann?
Uff! Dette er latterlig vanskelig...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar