(Dette innlegget skrives med all respekt for mine venninner)
"Er du sur?" "Smil da!" *lage oppovermunn med fingrene* Arg!... disse begynner å bli gamle. Det er ikke selve setningene som irriterer meg, det er mer det at jeg faktisk ikke er i dårlig humør når jeg hører det. Jeg kan sitte i egne tanker og være ellers så fornøyd også plutselig... "Er det noe i veien?" eller "Du virker litt sliten..." Neeeei, men jeg blir sliten av å høre dette hver gang jeg så mye som glipper litt på smilebåndet...
Ja, jeg er en nærtagen jente med medfødt nedovermunn, men dette er da bare enda en grunn til å ta hensyn! Så ikke spør "Er du sur?" (det kan ikke oppfattes som noe annet enn negativt) og ikke si "Smil da!" da føler man seg rett og slett som en femåring som trenger oppmuntring etter å ha mista isen sin i bakken...
3 kommentarer:
Uff, jeg forstår det er kjipt når folk tror du er sur. Jeg har opplevd litt av samme problem. De spør ikke om jeg er sur, men om jeg er trist. Når jeg sitter i egne tanker får jeg nemlig så triste øyne. Heldigvis er det ikke så mange som kommenterer det, da! =)
Jeg fikk inntrykk av at du var en ganske så fornøyd og munter person, jeg:) (På den "fryktelig" lange flyturen):P Men som sagt så har jeg medfødt nedovermunn:(
Jeg får også høre det samme, det verste er at det er i de øyeblikkene jeg egentlig ikke er sur, men istedenfor ender det opp med at jeg blir sur fordi alle har så stort behov for å bemerke og irritere. Jeg vil heller vise at jeg er sur istedenfor å spille blid når jeg egentlig ikke er glad. Derfor får folk vite det fort av meg når jeg er sur, så de er klar over det, slik at de ikke tar seg nær av det om jeg virker pessimistisk og nettopp sur.. Husk at et smil betyr ikke nødvendigvis at man er i godt humør:D
Legg inn en kommentar