"Herlig, helt engleherlig!"

Som en av de i den utrydningstruede arten CD-kjøpere, tok jeg meg en tur på platekompaniet så sent som på lørdag kveld(i går), for å i utgangspunktet se litt. Jeg hoppet fra hylle til hylle og snublet over denne CD'en til det islandske bandet Sigur Rós (uttales Sijyr Rous, har jeg fått i streng beskjed av wikipedia):

Den kosta 170 kr:O, jeg hadde 202 kr på kortet (alt som skilte meg fra den totale ruin)... Det er hva jeg kaller et dilemma, men jeg bestemte meg til slutt for å slå til. Og så sannelig, alt jeg tenkte da jeg kom hjem og hørte gjennom den var: "Sigur Rós! Hvor har du vært hele mitt liv?!" Samtidig som jeg visste at svaret var: mest sannsynlig på en støvete hylle et sted, bak oppbrukt pop-musikk, og penge/sexfiksert Hip Hop og RnB"

Jeg kan riktignok ikke islandsk, men jeg kjenner god musikk når jeg hører det, og når i jeg tillegg fikk lyst til å lære meg islandsk da den var ferdig, sier det litt. Sigur Rós har klart noe som krever ordentlige ferdigheter, nemlig å finne opp sin egen sjanger! Det er sant nok en blanding av elektronika/alternativ/rock/hymne, men ikke sammenliknbart med noe jeg noen gang har hørt før. Å høre på denne CD'en er som å flyte inn i et univers av instrumenter på en bølge av Jónsi Birgissons engleaktige-stemme (akk... man blir så poetisk av bra musikk!)

Anyways, nå gjennstår det bare å boikotte The Voice, MTV og ellers alle radiokanaler i verden, og tvinge de, til-noen-tider, hjernedøde VJ'ene til å spille Sigur Rós 24 t i døgnet. Slik kan dagens 13-åringer oppfatte at musikk er mer enn attraktive mennesker som synger den samme sangen om og om igjen... Jey, det var en god idé! Ønsk meg lykke til!

Sigur Rós - Untitled#1(Vaka)

Denne sangen er ikke med på CD'en:(, men den er så fin, så jeg la den til.