Den deprimerte jokeren

I går var jeg endelig og så den nye Batman filmen på kino. Som også viste seg å bli den siste filmen noensinne til avdøde Heath Ledger. Filmen het The Dark Knight, men jeg synes den likesågodt kunne het The Joker (fult klar over at det ikke ville stemt overens med resten av filmen). Det var nemlig Heath Ledger som eide lerettet i sin rolle som den sinnsyke klovnen, Joker.

Jeg har sett mange superhelt filmer opp gjennom årene, som jeg nå gjesper av å tenke på. The Dark Knight er bare den beste av de beste! Alle elementene er på plass; humoren (som ikke er påtrengt) og menneskeligheten er av de viktigste. Batman er ikke som alle andre superhelter.

Jeg må innrømme at jeg lo litt for meg selv da han først dukket opp i et klengende flaggermus kostyme og maskerte stemmen, men det skal snart vise seg at han ikke er den typiske hjelp-hjelp-kom-og-redd-meg helten. Tvert i mot!

Av negative ting kan jeg bare nevne at filmen varte i nesten 3 timer.

Når det gjelder Heath Ledger, er han genial i at han klarer å være både morsom og skremmende som helvete! Jeg skal ikke spekulere rundt dødsfallet hans, for jeg har hørt mange rare uttalelser, men det er et kjent fakta at han var en deprimert fyr. Synd å miste et slikt talent på toppen av karriéren. Samtidig som det er en fin måte å bli husket på som skuespiller.