En hjernenøtt

Jeg maler og maler som jeg tror jeg vil ha det, men fortsatt kreves det mange strøk og endringer før jeg blir fornøyd...

Hvorfor er det slik at ting man tenker på blir så annerledes når man skal putte det ned på papiret? Dette er et faktisk et veldig rart fenomen.

En god natts søvn kan være en utfordring når hodet er fult av tanker der det ligger på en ellers så komfortabel og myk pute. Noen ganger kan det virke som det er en datamaskin du har over skuldrene, som konstant henger seg opp og nekter å slå seg av. Med meg er det ofte slik at jeg kan ligge og tenke over noe jeg må skrive til skolen eller lignende og pluteslig, i et hundredels sekund, kommer jeg på dén bra setningen som jeg bare må skrive ned. Jeg prøver å huske akkurat hva det var jeg tenkte, men når jeg skal skrive alt ned neste dag, virker det helt feil.

I mitt tilfelle er det mest sånn med maling og tegning. Jeg skaper meg et bilde i hode og bare vet at det kommer til å bli bra. Alikevel er det helt annerledes når jeg får blyanten/penselen i hånden og prøver å skape denne visjonen. Det som var så ryddig og fargerikt i tankene, resulterer i noe rotete og litt grått på arket (eller omvendt). Dette kan gå begge veier.

Hjernen er et stort mysterium. Det er spesielt merkelig at vi mennesker bare bruker noen få prosent av hjernens kapasietet av gangen, men samtidig har vi lite kunnskap om den kreative hjerne-delen som oppfatter musikk, kunst, poesi osv. Kanskje det har noe med akkurat dette å gjøre. Jeg tror i hvert fall det har noe med aktiviteten i den kreative hjerne-delen å gjøre. Noen ganger er den lite aktiv, mens andre ganger er den overaktiv og da dominerer kreativiteten litt over den logiske hjerne-delen. Man kan si at den automatisk vil sette høyere standarer enn hva kroppen egentlig har kunnskap til...

Kanskje jeg også burde begynne å ha en notatbok ved siden av senga?