Æsj, noen ganger er det fristende å ta seg en pause fra all denne sakelige skrivingen og skrive et innlegg fult av gibrish. Mål? Egen underholdning, rett og slett. Dessverre er nok den tid omme, for jeg har nemlig ikke alltid vært like sarkastisk og saklig (ikke det at jeg er en komplett tørrpinne heller).
Jeg må ærlig innrømme at jeg og noen venninner gikk gjennom en meget spesiell fase i løpet av midtre del av ungdomsskolen. Den gikk ut på å le av absurde ordkombinasjoner og ellers ord som hørtes rare ut, eller finne på idiotisk teite setninger. Noen eksempler: sausenebb og rullestokk (Ha ha, kjempe morsomt, ikke sant?). Navn som, Gry og, Hassan var også underholdende i riktig sammenheng. Man kan trygt si at jeg gikk gjennom en ganske annerledes fjortis periode.
Lavmålet mitt lå på å opprette en piczo side (ah, tragiske piczo folk) ved navn straoberri, hvor jeg og en venninne skrev alt på engelsk med norsk uttale. Det var bl.a oppskrift på smudi og wåfels samt. ganske interne innlegg. Verre er det vel egentlig at jeg ikke var den verste i flokken.
Er jeg flau? Ja, heldigvis. Men jeg savner spontaniteten i det og det å ikke bry seg om hva andre synes. Samtidig kan jeg meddele at mange synes vi var rare og at det resulterte i mange bekymrede fjes. Hva var målet med hele greia, kan man spørre seg? Øhhhh... å skille seg ut? Vel, jeg var i hvert fall ikke en fjortis-bærte. Heh...
Jeg må ærlig innrømme at jeg og noen venninner gikk gjennom en meget spesiell fase i løpet av midtre del av ungdomsskolen. Den gikk ut på å le av absurde ordkombinasjoner og ellers ord som hørtes rare ut, eller finne på idiotisk teite setninger. Noen eksempler: sausenebb og rullestokk (Ha ha, kjempe morsomt, ikke sant?). Navn som, Gry og, Hassan var også underholdende i riktig sammenheng. Man kan trygt si at jeg gikk gjennom en ganske annerledes fjortis periode.
Lavmålet mitt lå på å opprette en piczo side (ah, tragiske piczo folk) ved navn straoberri, hvor jeg og en venninne skrev alt på engelsk med norsk uttale. Det var bl.a oppskrift på smudi og wåfels samt. ganske interne innlegg. Verre er det vel egentlig at jeg ikke var den verste i flokken.
Er jeg flau? Ja, heldigvis. Men jeg savner spontaniteten i det og det å ikke bry seg om hva andre synes. Samtidig kan jeg meddele at mange synes vi var rare og at det resulterte i mange bekymrede fjes. Hva var målet med hele greia, kan man spørre seg? Øhhhh... å skille seg ut? Vel, jeg var i hvert fall ikke en fjortis-bærte. Heh...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar